Langsiktig og målbevisst arbeid for å sikre god dyrehelse og god hygiene i hele verdikjeden gjør norske meieriprodukter til noe av det tryggeste man kan spise.

Hvorfor er trygg mat så viktig?
På verdensbasis er sykdommer som smitter via mat og vann en av de viktigste årsaker til sykdom og død, og har derfor store konsekvenser for den enkelte og for samfunnet. I Norge blir det ifølge Folkehelseinstituttet hvert år registrert 5000 – 7000 tilfeller av matbåren sykdom, men det antas å være store mørketall. Sammenlignet med mange andre land er Norge i en god stilling når det gjelder innenlands smitte fra matvarer, men også her kan alvorlig sykdom, kronisk følgesykdom og død forekomme. Dessuten finnes grupper som er mer utsatt, som barn, eldre og folk med dårlig immunforsvar. Som en stor og landsdekkende produsent av matvarer er det helt avgjørende at samfunn, kunder og forbrukere kan ha tillit til at TINEs produkter er trygge.

Hvordan jobber TINE med trygg mat?
Det enkelte meieriet i TINE har ansvaret for å produsere trygge produkter, men trygg mat handler også om tiltak og aktiviteter i andre deler av verdikjeden, og en bevissthet om at det angår alle. Friske dyr, god dyrevelferd, kvalitetskrav til bonden, kontroll med dyrehelse og legemiddelbruk, trygg transport og produksjon – alt dette er vesentlig for et trygt sluttprodukt. Det er krav i regelverket om at meieriene skal produsere etter HACCP prinsippene og ha en risikobasert tilnærming til sin produksjon. TINEs meierier er sertifisert etter ulike mattrygghetsstandarder som f.eks. ISO 22000 eller BRC. For å sikre at alle har en lik oppfatning av hva trygg mat innebærer, har TINE valgt en modell der sentral spisskompetanse om trygg mat og opplæring i HACCP-metodikk kan brukes av alle i verdikjeden.

Policy, indikatorer og måltall for trygg mat
TINEs policy for trygg mat og kvalitet er forankret i TINEs virksomhetsbeskrivelse. Den slår fast at TINEs produkter skal være trygge å spise, og policyen inneholder også et punkt om at beslutninger om trygg mat skal baseres på fagkompetanse og vitenskapelige fakta. Gjennom mange år har TINE hatt sentrale mål for trygg mat som blant annet omfatter «ingen tilbakekallinger fra markedet» og «ingen påvisninger av sykdomsframkallende mikroorganismer i produkter» (overholdelse av mikrobiologiske forskriftskrav). I 2016 var det 2 tilbakekallinger av produkt fra markedet grunnet henholdsvis innblanding av desinfeksjonsmiddel i melk på gårdstank og mistenkt innblanding av vaskevann i fløte, men ingen påvisninger av sykdomsframkallende mikroorganismer i produkter (antall analyserte produkter 4437 ). De sentrale målene er godt egnet for å gi en overordnet beskrivelse, men meieriene etablerer også egne mål som gjenspeiler deres produksjon. TINE har god statistikk på trygg mat området, og resultatene føyer seg inn i et mønster nasjonalt og internasjonalt som viser at meieriprodukter regnes som en trygg matvaregruppe.

En verden i endring
Det har funnet sted en utvikling i kunnskap om produksjon av trygg mat de siste tiårene. I dag handler ikke trygge meieriprodukter bare om trygg melk, men også om andre ingredienser og innsatsfaktorer. Hele verden har blitt markedsplass og matsvindel blir mer vanlig. Dette stiller krav til kompetanse, dokumentasjon og oppfølging av leverandører. I årene som kommer skal TINE fortsette å bruke egen fagkunnskap og samarbeid med myndigheter og forskningsmiljøer for å få ny kunnskap. Vi skal også i framtiden lage trygge produkter til forbrukerne.

Hva er det med palmeolje?

I 2012 satt TINE seg mål om ikke å bruke olje- eller fettfraksjoner som har opprinnelse fra palmeolje i sine produkter. Palmeolje skulle eventuelt kun finnes som hjelpestoff i emulgatorer, stabilisatorer og i vitaminpreparater. 

Redusert bruk
Siden 2012 har TINE redusert bruken av palmeolje med ca. 420 tonn. Ved utgangen av 2016 har TINE ingen produkter der palmeolje brukes som ingrediens.

Videre har det vært jobbet målrettet med å fjerne palmeolje også fra ulike hjelpestoffer. I løpet av 2016 har vi tatt i bruk nye hjelpestoffer som har redusert bruken av palmeolje ytterligere. Ved utgangen av 2016 er den årlige bruken av palmeolje via ulike hjelpestoffer redusert til i underkant av  5 tonn.

TINEs datterselskaper Diplom-Is og Fjordland arbeider også med å redusere bruken av palmeolje. Fjordland har ingen produkter der palmeolje brukes som ingrediens, mens det fortsatt brukes som hjelpestoff i enkelte produkter. Diplom-Is arbeider kontinuerlig har arbeidet målrettet med å redusere og fjerne bruken av produkter og råvarer som inneholder palmeolje.  Diplom-Is bruk av palmeolje er i dag hovedsakelig knyttet til ulike hjelpestoffer.

Palmeolje er vegetabilsk fett som utvinnes av oljepalmen, oljen er omstridt både miljø- og helsemessig. Blant annet inneholder palmeolje mettet fett, og spesielt den kolesteroløkende fettsyren palmitinsyre. Palmitinsyre fremmer det helsemessig uheldige kolesterolet (LDL-kolesterol), som igjen kan føre til hjerte- og karsykdommer.  

Regnskogen
Hovedårsaken til at det er utfordrende fjerne palmeoljen i enkelte produkter, er fordi det er vanskelig å finne en god erstatning. Palmeolje har unike funksjonelle egenskaper på grunn av sin høye andel av mettede fettsyrer som bidrar til å gi produktet holdbarhet.

Stor etterspørsel etter palmeolje har ført til at store områder regnskog hogges ned og omdannes til palmeoljeplantasjer. Det er ikke en bærekraftig løsning i global sammenheng og påvirker miljøet i bred forstand med økte klimagassutslipp, økt erosjon samt at hogst kan ødelegge urbefolkningens livsgrunnlag.

Det er forventet en fortsatt sterk vekst i den globale etterspørselen etter palmeolje som det er utfordring å møte på en bærekraftig måte. Det er ikke formålstjenlig å ha som mål å avvikle all produksjon av palmeolje, da denne virksomheten er en viktig bidragsyter til lokal verdiskaping i svært mange fattige land.

Bærekraftig produksjon
TINE er av den oppfatning at en bærekraftig produksjon av palmeolje best kan møtes ved å begrense bruken av palmeolje samt bidra til en bærekraftig produksjon av palmeolje ved å sette krav til sertifisering i henhold til internasjonale kriterier og standarder. Vi må være sikre på at bruk av palmeolje ikke bidrar til avskoging og brudd på menneskerettigheter. I dette arbeidet vil troverdige sertifiseringsordninger være et viktig redskap.