Dagens globale samfunnsutvikling er ikke bærekraftig. I løpet av et år bruker vi mennesker langt mer av jordas ressurser enn den klarer å fornye.

TINEs totale klimagassutslipp var ved utgangen av 2016 på  75 890 tonn CO2-ekv1. Siden 2007 er klimagassutslippet redusert med 9085 tonn, en nedgang på 11 prosent. Klimagassutslippet er i løpet av 2016 redusert med   11 400 tonn.

Norges klimapolitikk er basert på forlik inngått i Stortinget i 2008 og 2012. Grunnlaget for klimaforliket i 2008 var Stoltenberg-regjeringens klimamelding (St.meld. nr. 24. 2006-2007). Med bakgrunn i nevnte klimamelding og det faktum at 2007 er første år der TINE la fram et fullstendig klimaregnskap, er 2007 valgt som referanseår på miljømålet.

TINE bruker betydelig med ressurser i sin virksomhet. Vi tar imot og bearbeider 1,4 mrd. liter melk, bruker  531 GWh. energi i produksjonen og  20,9 millioner liter diesel for å transportere melk og ferdigprodukter rundt i Norge. Da er det viktig at vi bruker disse ressurser optimalt og bærekraftig.

Produksjonen og transporten står for  henholdsvis 30 og 64 prosent av TINEs samlede klimagassutslipp2. Skal vi lykkes med å nå vår miljømål er vi nødt til å redusere utslippet fra disse områdene. TINEs klimastrategi staker ut en tydelig kurs og peker på viktige miljøtiltak som skal gjennomføres i årene som kommer. Et redusert klimagassutslipp fra TINE må komme som et resultat av en bedre utnyttelse av våre ressurser og riktig valg av energikilde. 

Vi satser fornybart
Store miljøgevinster kan hentes ut ved å bruke våre ressurser optimalt. Dette er imidlertid ikke nok om vi skal nå miljømålet. Vi må også være bevisste på hvilke energikilde vi bruker.

Klimagassutslippet fra TINEs meierivirksomhet er i 2016 redusert med 4500 tonn. Anlegget i Elnesvågen og i Brumunddal har nå hatt et fullt driftsår med fornybar energi. Denne omleggingen er de største bidragene til reduksjonen i utslippet. Overgangen fra naturgass til fjernvarme i Ålesund er forsinket. Oppstart er nå forventet i april 2017.

Ca.  21 prosent av energien vi bruker i produksjonen kommer fra fyringsolje og naturgass. TINE vil øke andelen av fjernvarme og bioenergi som energikilde. I tillegg har vi som mål å fase ut all fyringsolje innen utgangen av 2020.

Kommuner, lokalt næringsliv og energiselskap står sentralt i arbeidet med å få realisert prosjekter på fjernvarme og bioenergi. En av utfordringene er å sikre volummessig og langsiktig avsetning på energien. TINE har ved flere anledninger vært den utløsende faktoren for realisering av slike miljøvennlige energiløsninger, og da ved inngåelser av langsiktige kontrakter på kjøp av fjernvarme eller bioenergi. TINE vil være proaktive og ta initiativ til å etablere samarbeid av denne typen.

Mindre bruk av energi
En optimal og effektiv bruk av produksjonsanleggene vil bidra positivt, både økonomisk og miljømessige.

Et meieri produserer en rekke ulike produkter. Når meieriet går fra et produkt til et annet oppstår det svinn. Produksjonsanlegget skal gjennom en grundig vask og en viss bufferproduksjon («grensefase») skal gjennomføres både før og etter skifte av produkt. Svinnet skal reduseres ved blant annet en bedre planlegging av produksjonen og en tettere oppfølging av vaskeprosessen.

Produksjon av meieriprodukter krever mye energi til oppvarming og nedkjøling. Etter at melka har vært gjennom produksjonens ulike stadier, sitter vi igjen med et overskudd av varme. Denne varmen skal vi utnytte ved økt bruk av energilagring, varmeveksling og varmepumper.

TINEs anlegg på Jæren er landets største og mest moderne meieri. Her prosesseres 210 millioner melk per år til ost og smør. Anlegget bruker 66 GWh3 med energi, og en optimal utnyttelse blir derfor viktig. Anlegget har blant annet en varmeveksler som tar ut overskuddsvarme fra produksjonen, og der denne varmen føres tilbake ut på fjernvarmenettet. Resultatet er en energibesparelse på ca. 4,8 GWh per år, tilsvarende 1900 tonn CO2-ekv.

Omfattende transport
I løpet av 2016 kjørte våre biler  54,8 millioner kilometer og benyttet  21 millioner liter diesel, hvor av 3,3 millioner liter var 100 prosent fornybar biodiesel og bioetanol. Den tilbakelagte distansen tilsvarer 1400 ganger rund jorda ved ekvator. Klarer vi å utføre denne transporten mer effektiv er det stor økonomiske og miljømessige gevinster å hente. Vi arbeider intensivt med å utnytte bilene våre bedre. Vi må øke fyllingsgraden, optimalisere rutene og veivalget. Videre er det betydelige gevinster å hente ved mer miljøvennlig og effektiv kjøreatferd.

TINE har søkt myndighetene om å få ta i bruk modulvogntog på hovedveinettet. Dette er vogntog på 60 tonn, og er tenkt brukt på tanktransport inn til meieriene samt på transport av ferdigvarer mellom meieriene. Den økte nyttelasten gir mulighet for å redusere antall lass med ca. 10.000 per år, og følgelig et redusert drivstofforbruk. En slik omlegging vil redusere klimagassutslippet med ca. 3100 tonn per år.

Klimavennlig drivstoff
Tidlig i 2016 startet TINE den omfattende miljøsatsing for sin transportvirksomhet. Frem mot 2020 skal TINE bytte ut alle sine biler med den mest moderne motorteknologien basert på EURO-VI eller nyere. Satsingen er en viktig bidragsyter i å redusere lokal forurensning, spesielt i de store byene hvor dette er et problem i vinterhalvåret.

Videre skal man ta i bruk siste generasjon biodiesel på bilene, og stille krav til at innleide biler benytter fornybart drivstoff. Resultatet av satsingen vil gi en reduksjon i lokal forurensning (NOx og partikler) og klimagassutslipp (CO2) på 75 prosent fra transportvirksomheten.

Ved utgangen av 2016 hadde vi 295 lastebiler på 100 prosent fornybar biodiesel av typen HVO, og 325 lastebiler har motorteknologien EURO-VI. Klimagassutslippet fra transportvirksomheten er i 2016 redusert med 6500 tonn. Overgang til biodiesel HVO er største bidragsyter.

De siste årene har TINE flyttet deler av sin transport over på jernbane. I klimaregnskapet for 2016 har man tatt hensyn til dette ved at transporten på jernbane vurderes uten utslipp av klimagasser. Tidligere år har denne delen av transporten vært inkludert i transporten for øvrig, og dermed været belastet med et klimagassutslipp som om volumet skulle vært kjørt med bil.   

Biodiesel
Biodieselen HVO (Hydrotreated Vegetable Oil) er en relativ ny form for biodrivstoff med svært god kvalitet, og som kan brukes direkte i eksisterende dieselmotorer. Palm Fatty Acid Distillate (PFAD)4er blant råvarene som inngår i produksjonen av biodiesel HVO. TINE setter krav til hvilke råstoff som kan inngå i drivstoffet. Palmeolje er utelukket som råstoff, mens blant annet PFAD og annet vegetabilsk og animalsk fett er godkjent.

Omklassifisering
Ved inngangen til 2016 var PFAD godkjent som avfall av Miljødirektoratet, men ble i april samme år omklassifisert til biprodukt, gjeldende fra 1. januar 2017. Det betyr at man nå må dokumentere at produksjonen av PFAD ikke går på bekostning av regnskogen og at det er sporbarhet tilbake til geografiske arealet der palmetrærne dyrkes.

Beslutningen begrunnes bl.a. med at det flere EU-land nå klassifiserer PFAD som biprodukt og at prisen på PFAD har steget. EU-kommisjonen har også offentliggjorde en ny rapport som tyder på økte indirekte klimagassutslipp (ILUC5) som følge av økt bruk av palmeolje.

Miljødirektoratet er imidlertid tydelig på at en moderat prisoppgang på PFAD antakeligvis ikke medfører store endringer i totaløkonomien for en palmeoljeplantasje. Det anses som lite sannsynlig at en slik prisøkning vil utløse etablering av nye palmeoljeplantasjer. Det foreligger heller ikke kunnskap eller rapporter som viser at PFAD gir økt produksjon av palmeolje eller fører til økt hogst av regnskog.

TINE fester lit til at dagens etterspørsel etter PFAD ikke bidrar til høyst av regnskog, og mener derfor at PFAD er et godt alternativ som «brobygger» fram til nye råstoff kommer inn i produksjonen av biodiesel HVO.

Det grønne skiftet
En viktig suksessfaktor for det grønne skiftet er å få utviklet et velfungerende marked for biodrivstoff der tilbud, etterspørsel og tilgjengelighet er god og forutsigbar. TINE vil arbeide med å få inn nye og bærekraftige råvarer i produksjonen av biodiesel. Norske råvarer basert på eksempelvis skog og alger vil være et naturlig mål.

Som følge av reklassifisering av PFAD vil det i 2017 være mangel på biodiesel HVO i det norske markedet. Videre er det begrenset tilgang på bioetanol og biogass for tungtransport, og hydrogen og el. er ikke teknologisk tilgjengelig for tyngre lastebiler. Vi må derfor forvente at overgangen til biodrivstoff vil ta lengre tid enn først antatt. Ikke bare i TINE, men for hele transportnæringen i Norge.

Utslipp mot 2020
Norge har satt seg et ambisiøst mål om å kutte utslippene med 40 prosent innen 2030, sammenlignet med 2005. Det forventes at TINE bidrar til at det nasjonale klimamålet nås ved å redusere egne utslipp.

De senere årene er det identifisert miljøtiltak i TINE som vil redusere klimagassutslippet betydelig. Lykkes vi med å gjennomføre disse tiltakene, vil TINEs klimagassutslipp ved utgangen av 2020 være ca. 65 prosent lavere enn i 2007.

Vi skal fortsette vår målrettede og omfattende miljøsatsing, og gjennomføre tiltakene som bidrar til at vårt miljømål blir nådd.

Klimanøytral
Det vil være mulig å redusere klimagassutslippet fra TINE ytterligere. Vi forventer økt tilgang på fornybar energi i form av fjernvarme, biogass og sol. Dette vil være viktige bidrag for å kunne redusere utslippet fra meierivirksomheten.

I dag er det begrenset tilgang på bioetanol og biogass for tungtransport, og hydrogen og el. er ikke teknologisk tilgjengelig for tyngre lastebiler av den typen TINE bruker. Teknologiutviklingen på miljøvennlig drivstoff og lastebiler skjer nå i et raskt tempo. Parallelt med introduksjon av biodiesel, vil TINE fortsette å bidra til utvikling av ny og mer miljøvennlig teknologi. Vi tror at framtidens løsninger for transportsektoren vil være en kombinasjon av ulike teknologier som el, hybrid, hydrogen, og ulike biodrivstoff i form av gass, diesel og etanol. Vi forventer derfor at det i framtiden vil være løsninger tilgjengelig som gjør det mulig å skape en utslippsfri transport i TINE.

Som følge av våre planlagte miljøtiltak og den raske teknologiutvikling vi ser, er det naturlig at TINE nå har en langsiktig ambisjon om å bli klimanøytral.

 

FOTNOTER


1.TINEs klimagassutslipp per 2007: 84 975 tonn CO₂-ekvivalenter
2. TINEs klimaregnskap omfatter scope 1 og scope 3. For nærmere forklaring, se artikkel «Hva skal med i klimaregnskapet?»
3. Netto energiforbruk, etter salg av 40 GWh til fjernvarme
4. PFAD (Palm Fatty Acid Distillate). Dette er fettsyrer som må fjernes for å kunne produsere palmeolje. PFAD utgjør ca. 4 prosent av råoljen og går til produksjon av blant annet dyrefôr, stearinlys, kosmetikk og biodiesel. Ca. 25 prosent av PFAD går til produksjon av biodiesel.
5.ILUC – Indirect land use change

Les mer

Grafene er klikkbare

 

 

 

Avfall og flis som energikilde

I 2016 brukte TINE 531 GWh i sin produksjon. Andelen fornybar energi har de siste årene økt og var i 2016 på 79 prosent. Av våre 35 anlegg bruker 10 fjernvarme. Ved utgangen av 2016 utgjør energi fra fjernvarme 20 prosent av selskapets totale energiforbruk. De senere årene er det identifisert miljøtiltak som vil redusere klimagassutslippet i TINE betydelig.

Lykkes vi med å gjennomføre disse tiltakene innenfor meierivirksomheten og transporten, vil TINEs totale klimagassutslipp ved utgangen av 2020 være ca. 65 prosent lavere enn i 2007. TINE har derfor nå satt seg som langsiktig ambisjon at virksomheten skal bli klimanøytral. I 2016 erstattet TINEs meieri i Elnesvågen naturgass med bioenergi, noe som betyr at meieriet nå kun benytter fornybar energi produksjonen. Flisfyringsanlegget produserer damp til oppvarming i prosessen, og ved denne omleggingen reduserer man utslipper av ca. med 2400 CO₂ per år. Det er ventet at det årlige forbruket av flis vil ligge på 20 000 kubikkmeter. Råstoffet kommer fra lokale skoger og kantvegetasjon i Romsdal.

Utslipp og avfall

Ved utgangen av 2016 var det  11 (12 i 2015) meierier som ikke overholdt utslippstillatelsene for utslipp til vann målt som gjennomsnitt for året. Utslipp generelt, og brudd på konsesjoner[1] spesielt får tett oppfølging fra ledelsen i TINE. Utslipp av biologisk avfall er i løpet av året redusert. Videre er antall parametere der det er brudd ift. Konsesjonsvilkår også redusert. Flere av meieriene er nå nærmere konsesjonskravene. Det holdes tett kontakt med tilsynsmyndighetene.

Det var 13 (7 i 2015) tilfeller av uhellsutslipp av produkt eller vaskeløsninger til vann over 10.000 liter. Utslippet omfatter 338 tonn, hovedsakelig myse. Totalt uhellsutslipp var 465 tonn.De miljømessige konsekvensene av utslippet er begrenset da utslippet i all hovedsak fanges opp av kommunalt renseanlegg.

Avfall
Basert på tall fra returselskapene[2] var TINEs totale avfallsmengde i 2016 på 22 807 tonn. Av dette ble 89 prosent sortert.


[1] Konsesjonene til utslipp vurderes ut ifra et årlig gjennomsnitt
[2] Norsk Gjenvinning, Retura

Hva skal med i klimaregnskapet?

The Greenhouse Gas Protocol[1] (GHG-protokollen) er lagt til grunn ved utarbeidelse av TINEs klimaregnskap. Konsolideringsmetoden i henhold til GHG-protokollen er «organisational control» GHG-protokollen er den mest anerkjente standarden på klimaregnskap. GHG deler klimaregnskapet i tre nivåer, scope 1, 2 og 3, som er avhengig av hvor i verdikjeden utslippene skjer.

Scope 1[2] er direkte utslippskilder og for TINE omfatter dette olje, naturgass, diesel og kuldemedier. Klimagasser som inngår i TINEs klimaregnskap i scope 1 er karbondioksid (CO2) og hydrofluorkarboner (HFK gass) R134A, R404 og R507.

Scope 2 er indirekte utslipp som tar hensyn til de ulike råvarene ved produksjon av den elektrisitet og fjernvarme som TINE kjøper. Med andre ord vil det ha stor betydning for utslippet ved scope 2 om elektrisiteten er produsert fra kull eller fra vannkraft.

Scope 3 er indirekte utslipp som virksomheten er ansvarlig for ved kjøp og bruk av ulike tjenester og innsatsfaktorer, som for eksempel tjenestereiser, melk og emballasje.

TINEs klimagassutslipp omfatter utslipp i henhold til scope 1 i verdikjeden fra gårdstank til ferdigproduktet er levert til kunde. I tillegg er det inkludert utslipp tilknyttet ansattes flyreiser som må anses som utslipp i henhold til scope 3. Utslipp tilknyttet viktige innsatsfaktorer som melk og emballasje er ikke vist. Det vil bli vurdert om dette i fremtiden skal vises under scope 3.

Scope 2
Mange utenlandske aktører i det felles europeiske energimarkedet velger å kjøpe, frivillig eller gjennom krav om andel grønn kraft, opprinnelsesgarantier fra norskprodusert kraft. Dermed synker fornybarandelen i uspesifisert strøm på det norske markedet. Forbruker som velger uspesifisert opprinnelse vil derfor i stor grad få et produkt som er dekket opp av utenlandsk fossil energi og atomkraft.

Siste tilgjengelige varedeklarasjon fra NVE for uspesifisert strøm er for 2015. Her utgjør andelen fossilt og atomkraft totalt 88 prosent, selv om mer 98 prosent av norsk kraftproduksjon var basert på fornybar energi samme år. NVE har beregnet en faktor på 509 g CO2 per kWh for 2015.

NVEs beregning av varedeklarasjonen er korrigert for europeisk handel med opprinnelsesgarantier og er basert på beregningen av såkalt European Attribute Mix (Europeisk restmiks) for Norge, foretatt av Association of Issuing Bodies (AIB). Varedeklarasjonen er utarbeidet ut fra beste praksis fra det europeiske RE-DISS samarbeidet.

Utslippsfaktor for norsk elektrisitet, ikke hensyntatt salg av opprinnelsesgarantier er beregnet til 17 g CO2 per kWh for 2015.

Da over 50 prosent av TINEs energiforbruk er basert på elektrisitet, er viktig at vi også har oversikt over klimagassutslippet tilknyttet denne energikilden. Siden 2014 har TINE derfor utarbeidet et klimaregnskap som inkludert scope 2.I henhold til GHG viser vi klimaregnskapet inkludert scope 2 både med og uten varedeklarasjon.

Scope 3
Av TINEs totale transport, er ca.  18 prosent såkalt mellomtransport[3]. Dette er frakt av produkter mellom selskapets ulike meierianlegg og kapasiteten leies inn fra eksterne transportører.

Transportkapasiteten disse transportørene tilbyr på den enkelte strekning fylles hovedsakelig av TINEs behov. Det vil imidlertid også være mindre volum som fraktes på de samme bilene, men da for andre kunder av transportselskapet. Klimagassutslippet fra mellomtransporten korrigeres for fraktvolum tilknyttet disse kundene. Utslipp fra mellomtransporten inngår i TINEs klimaregnskap for 2016, under scope 1.

For å gi et korrekt bilde av TINEs klimagassutslipp på de ulike nivåene, vurderes det om det vil være mer hensiktsmessig flytte utslipp fra mellomtransporten over til scope 3. Dette vil eventuelt bli gjennomført i klimaregnskapet for 2017.

I 2016 har TINE brukt ca. 3,3 millioner liter fornybar biodiesel av typen HVO100. Klimagassutslippet på scope 1 er fra dette drivstoffet i utgangspunktet null, mens det på scope 3 vil være en andel klimagassutslipp som da er relatert til produksjon og transport av biodieselen. I TINEs klimaregnskap har man valgt å legge til grunn et utslipp av klimagasser ved bruk av denne biodieselen for å ta hensyn til det utslippet som skapes i produksjon og transport av produktet. Det vil bli vurdert om man for 2017 skal flytte dette utslippet til scope 3.       


[1] GHG protokollen «A Corporate Accounting and Reporting Standard» (www.ghgprotocol.org)
[2] Kilde utslippsfaktorer: (1) Fossil olje og naturgass: SSB. (2) Drivstoff: Miljødirektoratet. (3) Kuldemedier: The engineering toolbox
[3]Som andel av kjørte kilometer



Over på jernbanen

De senere årene har TINE flyttet deler av sin transport over på jernbanen. Allerede er store deler av mellomtransporten mellom Oslo og Stavanger, og mellom Oslo og Trondheim lagt over fra bil til tog. På årsbasis betyr denne omleggingen to biler per dag på begge strekningene, noe som betyr 1000 trailerlass i året med til sammen cirka 25 000 tonn. I 2017 vil også store deler av transporten mellom Nord- og Sør-Norge flyttes over på tog.

Med denne omleggingen over fra bil til tog sparer TINE miljøet for klimagassutslipp i størrelsesorden 1600 tonn CO2 per året.

Klimagassutslipp utenfor scope 1

TINEs klimagassutslipp ved utgangen av 2016 var 75 890 tonn CO₂-ekvivalenter. Meierivirksomheten og transporten benyttes både fornybare- og ikke-fornybare energikilder. De fornybare kildene er bioolje, fjernvarme fra flis, bioetanol og biodiesel, og er alle er basert på ulike biomaterialer. Rent faktisk slipper også disse ut CO₂ ved forbrenning, men dette utslippet inkluderes ikke i TINEs klimaregnskap da råvarene er fornybare. Utslipp av CO₂ ved forbrenning av disse fornybare kildene var for TINE i 2016, totalt 10 511 tonn CO₂-ekvivalenter.

 
 

Miljømål

Miljømål 2016 Resultat Status
Klimagassutslipp
Reduserer klimagassutslippet til 80.000 tonn CO2-ekv.

Ved utgangen av 2016 er klimagassutslippet fra TINEs virksomhet 75.890 tonn, en reduksjon på 13 prosent fra 2015. I forhold til 2007 er utslippet redusert med 9085 tonn, en reduksjon på 11 prosent.

Introduksjon av biofyringsolje og fjernvarme er viktige bidragsyterne til reduksjon i klimagassutslippet fra meierivirksomheten.

Det største bidraget til redusert klimagassutslipp kommer som en følge av overgangen til biodiesel (HVO) i transporten

 Groenn -gif 2015_100x 98

Svinn
Anvendelse av forholdstall tilknyttet avløpsindeksen til reduksjon av svinn og for bedre målstyring. Måltall for 2016 og referansetall for 2015 tilknyttet avløpsindeksen etableres.

Det er store økonomiske og miljømessige gevinster i å redusere svinnet ved anleggene.

Avløpsindeks ble innført på alle anlegg i 2016. Det er satt mål og etablert målstyring knyttet til avløpsindeksen.

TINE har søkelyset på ressursutnyttelse og hvilke økonomiske- og miljømessige resultater man får av godt forbedringsarbeid. Avløpsindeks er TINEs felles måltall på utslipp til avløp. Den beregnes som et veid gjennomsnitt av fire delindekser: Delindeks Verdi setter fokus på verditap, det vil si svinn, gjennom utslipp i avløp. Både Avløpsindeks og delindekser er spesifikke størrelse, det vil si at de beregnes i forhold til anleggets størrelse og kompleksitet.

Groenn -gif 2015_100x 98

Energi
Anvendelse av forholdstallet spesifikk energiforbruk til målstyring og optimalisering. Måltall for 2016 tilknyttet spesifikt energiforbruk etableres ved samtlige av TINEs anlegg

Det er store økonomiske og miljømessige gevinster i å redusere energiforbruket i framstillingen av våre produkter.

De fleste meieriene bruker spesifikk energi aktivt til målstyring og optimalisering. Det er imidlertid fortsatt mulig å utvikle dette videre på et overordnet nivå.

Spesifikk energi er TINEs felles måltall på energiforbruk. Spesifikk energi angir samlet energiforbruk på meieriene og beregnes i forhold til anleggenes størrelse og produktspekter.

Gul -gif 2015_100x 99
 
 
Miljømål 2017 Tiltak
Klimagassutslipp (Totalt for TINE):
Totalt: Reduserer klimagassutslippet med 4000 tonn, til 72 000 tonn CO2-ekv.
Transport: Redusere klimagassutslippet med 2 000 tonn til 46 500 tonn CO2-ekv.
Meierivirksomheten: Reduserer klimagassutslippet med 2 000 tonn til 20 800 tonn CO2-ekv.
TINE fortsetter utfasing av naturgass og fossil fyringsolje ved sine anlegg. Viktige tiltak er konvertering av energikilden ved anlegget i Ålesund fra naturgass til fjernvarme basert på bioenergi. Videre vil nye el.kjeler ved anleggene på Tretten og Jæren komme i drift i løpet av 2017. Optimalisering og bedre ressursutnyttelse (ENØK) ved flere anlegg vil også være viktige bidragsytere.

Myndighetenes omklassifisering av PFAD fra avfall til biprodukt medfører at det i 2017 vil være stor mangel på 100 prosent biodiesel HVO i det norske markedet. Videre er det begrenset tilgang på bioetanol og biogass for tungtransport, og hydrogen og el. er ikke teknologisk tilgjengelig for tyngre lastebiler av den typen TINE bruker. Vi må derfor forvente at overgangen til biodrivstoff vil ta lengere tid enn først antatt. Ikke bare i TINE, men for hele transportnæringen i Norge. TINEs reduksjon i klimagassutslippet i 2017 blir derfor mindre enn tidligere antatt.
Utslipp av NOx fra transport:
Reduserer utslippet av NOx med 25 prosent ift. 2016
I 2016 startet TINE den omfattende miljøsatsing for sin transportvirksomhet. Frem mot 2020 skal TINE bytte ut alle sine biler med den mest moderne motorteknologien basert på EURO-VI eller nyere. Satsingen er en viktig bidragsyter i å redusere den lokale forurensningen (NOx), spesielt i de store byene hvor dette er et problem i vinterhalvåret.
Primærproduksjonen:
TINE skal i løpet av 2017 starte beregning av klimautslipp fra melkeproduksjon på enkeltbruksnivå. Beregningene vil danne grunnlaget for TINEs rådgiving og bondens eget forbedringsarbeid
En vesentlig del av klimagassutslippet fra meieriprodukter er knyttet til primærproduksjonen som skjer på gården. TINE må derfor ta sin del av ansvaret for også å redusere utslippet ute hos den enkelte melkeprodusent.