For at verden skal kunne nå togradersmålet må utslipp av klimagasser skje i alle deler av samfunnet, samtidig som utslippsreduksjoner er et globalt ansvar. Utslipp fra avskoging, industri, bygg, transport og energiproduksjon må fjernes eller reduseres kraftig fram mot 2100.

Norge har satt seg et ambisiøst mål om å kutte utslippene med 40 prosent innen 2030. EU har lagt fram et forslag om hvordan Norge og alle EU-land sammen kan oppnå målsettingen ved også å redusere utslippene fra ikke-kvotepliktig sektor, som hovedsakelig omfatter transport, landbruk, bygg og avfall. Særlig kravet om kutt i klimagassutslippet fra sektorene transport og landbruk, vil påvirke TINEs virksomhet.

Klimagassutslippene fra jordbrukssektoren har gått ned med om lag 5 prosent fra 1990 til 2015[1]. En viktig årsak er nedgangen i antall melkekyr. Samtidig har økt import av matvarer ført til at deler av utslippene som følge av norsk matkonsum framkommer i produksjonslandets utslippsregnskap.

I 2016 ble verdens befolkning beregnet til å være på 7,3 milliarder. Verdens befolkning er forventet å stige til 9 milliarder i år 2050. Det vil være utfordrende å fø en så stor befolkning, sett i lys av en økende middelklasse. Matproduksjonen må øke med 70 prosent samtidig som denne økningen må komme fra 80 prosent av allerede eksisterende jordbruksarealer. Å møte denne økningen med dagens produksjonsteknologi og ressursbruk, og derav utslipp er ikke forenelig med togradermålet.

Endret kosthold
Hensynet til klima og miljø blir i økende grad inkludert i kostholds- og ernæringsanbefalinger. Det handler ikke lenger bare om individets og befolkningens ernæringsbehov, men også om hva som er bærekraftig for planeten.

Ikke minst har man sett en økt oppmerksomhet knyttet til kjøttproduksjon og problemstillinger som kraftfôr (avskoging gjennom dyrking av soya og palmefett), vann- og arealforbruk, dyrehelse og klimagassutslipp. Fra flere hold blir det hevdet at kjøttforbruket må reduseres betydelig. TINE opplever også at meieriproduktene i stadig større grad blir omfattet av denne argumentasjonen.

Usikre tall
Det eksisterer en mengde bakgrunnsmateriale og tall på området om melk og meieriprodukters klimapåvirkning. Det er derfor viktig å orientere seg i ulike fakta og konklusjoner slik at man kan etablere relevant og faktabasert kunnskap.

Et globalt søk i eksisterende forskningsrapporter og artikler, viser imidlertid at det er mange ulike metoder og forutsetninger som legges til grunn ved beregning av utslipp fra melkeproduksjonen når man ser på hele verdikjeden. Dermed blir det vanskelig å være konkret på hva utslippet fra melkeproduksjonen faktisk er, følgelig blir det også utfordrende å finne gode og sammenlignbare utslippstall for ulike matvarer.

Hovedkonklusjonen er imidlertid at klimagassutslippet fra produkter basert på drøvtyggere er høyere enn fra fisk og vegetabilske produkter, også sett i forhold til næringsinnhold som protein og kalorier. Et gjennomsnitt fra de ulike forskningsrapportene viser et utslipp på 1,15 kilo CO2-ekvivalenter per kilo melk produsert i Norge. Dette omfatter da utslipp i hele verdikjeden fra gård til forbruker.

TINE må derfor forvente en økt oppmerksomhet på melkebaserte produkter, både i form av endrede rammebetingelser, endring i forbrukeratferd og skjerpede krav til utslippskutt.

Mest fra kua
De senere årene er det identifisert miljøtiltak som vil redusere klimagassutslippet i TINE betydelig. Lykkes vi med å gjennomføre disse tiltakene innenfor meierivirksomheten og transporten, vil TINEs totale klimagassutslipp ved utgangen av 2020 være ca. 65 prosent lavere enn i 2007.

TINE har derfor nå satt seg som langsiktig ambisjon at virksomheten skal bli klimanøytral.

En vesentlig del av klimagassutslippet knyttet til 1 liter melk er imidlertid relatert til primærproduksjonen som skjer på gårdene. Her er det utslipp av klimagassene metan fra kua, og lystgass fra gjødselen som er de største utslippskildene.

TINE har sterke merkevarer og melkebondens arbeid er en viktig del av merkevarebyggingen i TINE. Vi vil derfor ta vår del av ansvaret for også å redusere utslippet, i denne delen av verdikjeden.

Ambisiøse mål
Rapporten «Landbruk og klimaendringer» (februar 2016) går gjennom eksisterende klimatiltak i norsk jordbruk samt  etablert en kunnskapsplattform for mulige utslippsreduksjoner. Tiltakene omfatter blant annet biogass fra husdyrgjødsel, redusert svinn, gjødslingstiltak og energieffektivisering. Den totale utslippsreduksjon fra disse tiltakene er anslått å være inntil 20 prosent fra i dag og fram til 2030.

På forespørsel fra ekspertutvalget for grønn konkurransekraft, utarbeidet Norsk Landbrukssamvirke i samarbeid NHO Mat og Drikke og Norges Bondelag i 2016 et «veikart» for hvordan utslippsreduksjonen kan realiseres. Veikartet presenterer bransjens ambisjoner og gir anbefalinger til myndighetene om hva som må gjøres for at norsk landbruk, mat- og drikkeindustrien kan styrke sitt bidrag som en klimasmart, innovativ og verdiskapende næring i fornybarsamfunnet i 2050.

Frem mot 2030 baserer mulige utslippskutt seg på de vurderinger som ble gjort i rapporten «Landbruk og klimaendringer». En reduksjon på inntil 20 prosent er et ambisiøst anslag som bygger på kontinuerlige forbedringer og kjent teknologi, og vil være kostbart.

Frem mot 2050 vil vi se store teknologiske framskritt som vil kunne øke produktiviteten og redusere utslippet ytterligere. Det er imidlertid krevende å redusere utslipp fra biologiske produksjoner da man må endre biologien og ikke «bare» teknikk for å redusere utslippene.

Med Norges ledende og høyt kvalifiserte rådgivingsapparat har TINE det beste utgangspunktet til å ta en ledende rolle blant norske matvareprodusenter for å redusere utslippet. Her kan TINE bidra til optimal utnyttelse av dagens ressurser, og økt innsats for ny kunnskap og teknologi for redusert klimagassutslipp. TINE har satt seg som mål at 87 prosent av fôrrasjonen til melkekyr skal være norskprodusert. Videre skal man dokumentere reduksjon i utslipp av klimagasser fra melkeproduksjonen gjennom å være ledende på utvikling av klimagassmodeller og aktiv rådgiving.


[1] Statistisk sentralbyrå (www.ssb.no/klimagassn/)