TINEs 10 900 eiere og deres 225 000 melkekyr og geiter produserer melka, selve fundamentet for TINEs virksomhet. TINE har derfor både et ansvar og en sterk interesse i at både ku og geit er friske og behandles godt. TINE har et ansvar for å bidra til å utnytte de norske fôrressursene best mulig og stimulere til bærekraftig melkeproduksjon med friske dyr og god dyrevelferd i hele landet.

Norge har god storfe- og geitehelse med fravær av alvorlige smittsomme sykdommer. Et strengt regelverk vedrørende bruk av antibiotika gjør at vi har svært få tilfeller av antibiotikaresistens. TINE har spisskompetanse innen storfe- og geitehelse, og er ledende i å sikre god dyrehelse gjennom Helsetjenestene for storfe og geit.

Tidligere har myndighetene hatt en aktiv rolle for å sikre god dyrehelse. I de senere årene har imidlertid mer av ansvaret overlatt til næringen selv. Myndighetenes overvåkingsprogram omfatter kun sykdommer som er en alvorlig trussel for landet. For øvrige er det næringen som har ansvaret for å overvåke og kontrollere. Det er viktig for TINE å kunne dokumentere en frisk bestand av storfe og geit uten alvorlige sykdommer. Her har Husdyrkontrollen og TINEs Mastittlaboratoriet en sentral rolle.

Det første tilfelle av MRSA (Meticillinresistente Staphylococcus aureus) hos storfe ble i 2016 fanget opp av Mastittlaboratoriet i Molde og verifisert hos Veterinærinstituttet. MRSA er betegnelsen på en bakterie som har utviklet resistens mot alle penicilliner, og som først og fremst forekommer på mennesker. I Norge er MRSA mindre utbredt enn i mange andre land, sannsynligvis som følge av en restriktiv bruk av antibiotika. MRSA må likevel følges nøye da den kan være en alvorlig trussel mot folkehelsen.

I 2016 har det vært jobbet med å utvikle en dyrevelferdsindeks som TINE skal benyttes som objektivt mål for vurdering av dyrevelferd samt dokumentere status og forbedring. Denne er basert på Kukontrollens opplysninger og benytter OIE (verdens dyrehelseorganisasjon) sin standard for vurdering av dyrehelse. På sikt vil man kunne bruke dette verktøyet for å jobbe etter den nye ISO-standarden for «Animal welfare management» (ISO/TS 34700).

I Norge er det offentlige krav på at kuene skal ut på beite, eller gå i luftegård mer enn 8 uker pr. år. Det er kun Norge og Sverige som har slike krav innen melkeproduksjonen. Det er også krav om at alle kyr skal gå i løsdrift (ikke stå i bås) fra 2034.

Kvalitetskrav til bonden
Norge er i verdenstoppen på god melkekvalitet. God melkekvalitet er avhengig av mange ulike faktorer. Det må være god hygiene med optimal vask og riktig melkingsteknikk. Videre er det svært viktig med godt og riktig fôr samt en generell god dyrehelse og dyrevelferd.

Sammen med Sveits og Finland har Norge det lavest dokumentert celletallet i melk, et signal om høy kvalitet på melka fra friske dyr. Videre er Norge blant landene med lavest antibiotikaforbruk innen matproduksjonen på landdyr1.

Et målrettet kvalitetsbetalingsregleverk, høy deltakelse i Husdyrkontroll og generelt god rådgiving er viktige verktøy for å sikre god kvalitet og en lønnsom og bærekraftig drift både for den enkelte bonde og for industrien. Regelverket blir jevnlig vurdert og justert for å optimalisere effekten, senest i 2016.

Kvalitetssystem i landbruket (KSL)
KSL er næringens felles kvalitetssystem for primærproduksjonen som skjer på gårdene, og er anerkjent av Mattilsynet som en nasjonal bransjestandard. KSL sikrer kvalitet og trygghet for bonde, industri og forbruker, og er i tillegg et krav for å kunne benytte NYT NORGE-merket.

KSL bygger omdømme for norsk matproduksjon ved å sikre at produktene er smittefrie og uten skadelige fremmedstoffer, produsert med god dyrevelferd og på en miljøvennlig måte. Videre skal KSL sikre at produktene er produsert i et trygt arbeidsmiljø som sikrer god helse for yrkesutøverne.

99,3 % av melkevolum i TINE er godkjent iht. KSL-kravene.

God oversikt over dyrenes helse  
Hver eneste ku i Norge har siden 1975 hatt sitt eget helsekort. På disse kortene noteres alle behandlinger med diagnose og symptomer. I tillegg rapporteres dette videre til Mattilsynet og de enkelte kontrollene som Ku- og Geitkontrollen. I Norge har man derfor god oversikt over alle behandlinger, og forbruk av all medisin er tilgjengelig via offentlig rapportering.

Jurbetennelse var tidligere en relativ hyppig sykdom hos melkekuer, og ble behandlet med penicillinrelaterte medikamenter. Systematisk arbeid med bedre jurhelse har ført til en reduksjon behandlingsfrekvensen for mastitt med 65 prosent siden 1994 samt en reduksjon av penicillinresistente S.aureus med 60–70 % siden 1990 tallet. Norsk dyrehelses største trussel er import av levende dyr med sykdomssmitte eller introduksjon av nye bakterier som er resistente hos mennesker.  

Alle melk som kommer på tankbiler inn til TINEs anlegg kontrollert for innhold av antibiotika (penicilliner). I 2016 var det 68 leveranser av ku-og geitemelk (93 i 2015) med spør av antibiotika. For å unngå eventuell overføring av antibiotika til produktene blir denne melka vraket.


1. Kilde: European Medicine Agency, EU

TINEs sølv

TINE er godt kjent for sine gode produkter av topp kvalitet. Her er vi helt avhengig av kvalitetsmelk fra alle våre 10 000 melkeprodusenter.

Hver dag måles kvaliteten på melka som bøndene leverer til meieriene, og den beste klassifiseres som «elitemelk». Bønder som klarer å levere elitemelk hver eneste dag i 15 år hedres med «sølvtinen».Dette krever mye arbeid, strenge rutiner og stor kjærlighet til dyrene. Godt grovfôr og saftig gress er også viktige ingredienser.

«Elitemelk» er den høyeste kvalitetsmerkingen norske melkebønder kan få for sin råvareleveranse, og nær 5500 dager med god fjøsdrift og god dyrevelferd må til for å kunne motta den eksklusive tinen i sølv.2016 var 95 prosent (94 prosent i 2015) av kumelka, og 88 prosent (89 prosent i 2015) av geitemelka som TINE mottok klassifisert som «elitemelk» og 83 av våre melkebønder mottok «sølvtinen». Utmerkelsen har vært delt ut siden 1993.

Redusere bruken av antibiotika

To potensielt livstruende sykdommer hos kalver skal bekjempes, og bruken av antibiotika på kalv skal ned med 75 prosent. Norske storfe er friske, og Norge er fri for mange smittsomme sykdommer som resten av Europa sliter med. Landets storfenæringer har i 2016 startet opp et felles prosjekt for å redusere utfordringer knyttet til de to vanlige – og potensielt alvorlige storfesykdommene Bovin respiratorisk syndcytilavirus (BRSV) og bovint coronavirus (BCoV). Lykkes man med å forebygge disse sykdommene, vil det gi positive resultater på flere områder. Vi får friskere og mer robuste dyr som har det bedre, og bruken av antibiotika reduseres. Dette vil være et viktig bidrag i arbeidet med å forebygge antibiotikaresistente bakterier.

Tiltakene for å få bukt med sykdommene vil bestå av jevnlige undersøkelser av alle storfebesetninger, både for kjøtt- og melk, for å avklare smittestatus. I tillegg må det føres god kontroll med kjøp og salg av dyr, slik at friske besetninger ikke smittes samt styrke det generelle smittevernet i besetningene.