På starten av 1900-tallet var salg av melk forbeholdt byene. Med melkespann og bedre transport ble melka etter hvert også tilgjengelig i hele landet.

På 1960-tallet fikk man de kjente melkeflaskene i brunt glass. Denne var viktig for å redusere «solsmaken» (oksideringen) på melka, og kvalitet og holdbarhet ble bedre. Melka kom nå på alle frokostbord rundt om i landet. Utviklingen av melkekartonger revolusjonerte så både distribusjon, tappeteknologier og kvaliteten til melka. Fra 1980-tallet ble melkeflaskene erstattet med melkekartongene. I dag har TINE melkekartonger som sikrer førsteklasses kvalitet fram til forbruker.

Mange egenskaper
Emballasjen skal ivareta mange ulike funksjoner som det kan være vanskelig å kombinere. Først og fremst skal emballasjen beskytte produktet slik at forbruker får et produkt med god og forventet kvalitet. Videre skal den bidra til en effektiv og optimal produksjon og distribusjon. Emballasjen skal også fange forbrukers interesse og styrke merkevaren. I tillegg skal brukt emballasje kunne materialgjenvinnes, og emballasjematerialet skal i størst mulig grad være basert på fornybare råvarer.

I 2016 brukte TINE 28 455 tonn emballasje. Som stor forbruker av emballasje er det viktig at TINE bidrar til å optimalisere bruken av emballasje i hele verdikjeden, og motiverer til at ny teknologi og mer miljøvennlig emballasje blir tilgjengelig. Gode miljøløsninger reduserer ikke bare miljøbelastningen, men vil også bidra til å øke vår konkurransekraft.

Fornybart
TINE var i 2013 det første selskapet i Europa som tok i bruk bio-basert kork da ulike Piano-produkter fikk ny kork. I 2014 økte vi vår satsing på biobasert plast ved at også 50 millioner melke- og juicekartonger får bio-basert kork. I 2015 tok vi nok et steg da vi som den første i Norge tok i bruk en melkekartong kun basert på fornybare materialer, og i 2016 har alle 1,75 liter melkekartongene vært basert på 100 prosent fornybare råvarer. TINE har en ambisjon om at all melk i løpet av 2017 skal tappes på disse miljøvennlige og fornybare kartongene.

I mars 2016 ble TINE gjort oppmerksom på at drikkekartongene med skrukork bidrar til at så mye som 1 mill. liter melk blir kastet per år. To unge skoleelever hadde gjennomført et prosjekt som viser at kartongen med skrukork ikke lar seg tømme helt. Dette viser at emballasjens utforming og egenskaper også er svært viktig i arbeidet med å redusere kasting av mat.

Av ulike emballasjetyper i TINE, utgjør drikkekartong den desidert største andelen med ca. 44 %, fulgt av plast til ulike beger med ca. 28 % og plastfilm og folie med ca. 16 %.

I 2016 har vi fokusert på tre områder innen emballasjeutvikling:

  • Øke kunnskap om emballasjens betydning i en sirkulær økonomi

  • Etablering av «Emballasjeløftet», en beskrivelse av våre satsingsområder

  • Forbedringsprosjekter for å redusere kompleksitet i produksjon og logistikk

TINE deltar i ulike fora for å forbedre emballasjen. Vi deltar i «Forum for fossilfri plast» ledet av Zero. Her samarbeider ulike aktør om å finne nye løsninger som gjør det mulig å erstatte fossil energikilder med fornybare alternativer. Resultatet er blant annet økt bruk av biobasert plast i drikkekartongene. Videre har vi sammen med leverandører og andre emballasjebruker bidratt i prosjektet «Design for gjenvinning». Prosjektmålet er å komme fram til en veileder for bærekraftige emballasjevalg.

Som tidligere nevnt har emballasjen mange oppgaver, men vi opplever nå at vi som stor emballasjeaktør må ta et større ansvar for en helhetlig ressursutnyttelse.

Les mer



 

Høy returandel

TINE er medlem av og samarbeider med Grønt Punkt Norge (GPN) om innsamling av emballasje. For 2016[1] er godkjent returandel for drikkekartong 94 prosent, hvorav 62 prosent til materialgjenvinning. For skolemelk og melk til barnehager er returandelen 95 prosent, hvorav 78 prosent til materialgjenvinning. Og for drikkevareemballasjen i plast uten pant er returandelen 87 prosent, hvor av 22 prosent er materialgjenvinning.

Miljødirektoratet har lagt fram et forslag til endringer i regelverket for innsamlingssystemene for drikkevareemballasje, inkludert forslag til endringer i hvordan innsamlingsgraden og dermed miljøavgiften beregnes. Innsamlingsgraden er summen av det som går til material- og energigjenvinning. Det mest sentrale i forslaget, er innspillet om å fjerne energigjenvinning som en del av grunnlaget når den totale innsamlingsgraden beregnes. Resultatet er en høyere miljøavgift på drikkevareemballasje. Forslaget er ikke vedtatt, men det er et tydelig signal om at myndighetene ønsker virkemidler som bidrar til økt materialgjenvinning. Det blir derfor viktig for TINE å bidra til at andelen som går til materialgjenvinning øker.


[1] Returandel er basert på avvikende år, juli – juni. (grontpunkt.no/hva-er-grønt-punkt/fakta-og-tall)