TINES MÅL OG STRATEGI

TINE skal være en ledende leverandør av merkevarer innen mat og drikke med meieri som kjerne. Morselskapet TINE SA er et samvirkeselskap eid av norske melkeprodusenter. Basis for virksomheten er melk av svært god kvalitet. Målet er å skape størst mulig verdi av eiernes melkeproduksjon, nå og i framtiden.

Konkurransen i TINEs segmenter er vesentlig skjerpet de siste årene. TINEs hovedgrep for å møte dette er å foredle norsk melk til meieriprodukter effektivt, med høy kvalitet og med sterke merkevarer.

Visjonen «Sammen skaper vi ekte matopplevelser folk vil ha» skal realiseres ved at en vektlegger fire strategiske fokusområder.

TINE skal skape vekst i kjernevirksomheten, men også oppnå økt lønnsomhet i internasjonal virksomhet. TINEs datterselskaper spiller en viktig rolle for økt vekst. TINE jobber systematisk med å skaffe innsikt i forbrukernes behov og endringer i disse. Muligheter innenfor ny teknologi er tilsvarende viktig for å skape nye og større innovasjoner. Kunnskapen går inn i TINEs innovasjonsarbeid der målet er å skape verdier for våre kunder og forbrukere som gjør livet og hverdagen enklere.

TINE skal ha en verdikjede med konkurransekraft i alle ledd. TINE gjennomfører kontinuerlig forbedringsarbeid for å få en mer effektiv produksjon. Forbedringsarbeidet de senere årene har styrket resultatet betydelig og dette skal TINE bygge videre på. TINE har en effektiv og rask direktedistribusjon med god leveringspresisjon. Vi styrker samarbeidet med våre kunder ved å levere skreddersøm for utvalgte produkter. Vi skal skape økt fleksibilitet i TINEs industrifor kontinuerlig å møte endringer i behov.

Utvikling av medarbeidere og ledere er sentralt for TINE. Vi skal ha et sikkert arbeidsmiljø og redusere sykefraværet. TINE skal utvikle medarbeidere og kompetanse i tråd med TINEs forretningsmessige behov. TINE skal videreutvikle endrings- og markedsorienteringen og øke gjennomføringskraften med målrettet ledelsesutvikling. Samfunnsansvar er ett av sju grunnleggende prinsipper for et samvirke.

Samfunnsansvaret er et viktig fundament for bærekraftig verdiskaping og TINEs konkurransekraft. Selskapet lever av å foredle melk til ulike meieriprodukter, og store klimaendringer vil ramme produksjon av mat hardt. På den måten har TINE også en egeninteresse i å tenke på fellesskapet ved å bidra til bærekraftig bruk av jordas ressurser og gjøre det vi kan for å begrense klimaendringene.

Det forventes at TINE bidrar til at det nasjonale klimamålet nås ved å redusere egne utslipp. De senere årene er det identifisert miljøtiltak som vil redusere klimagassutslippet i TINE betydelig. Lykkes vi med å gjennomføre disse tiltakene, vil TINEs klimagassutslipp ved utgangen av være ca. 65 prosent lavere enn i 2007. TINE har derfor nå satt seg som langsiktig ambisjon at virksomheten skal bli klimanøytral. Året 2013 markerte et vendepunkt i TINEs klimagassutslipp, og reduksjonene de siste tre årene har vært 21 prosent.

TINE deltar aktivt i norske helsemyndigheters arbeid med å styrke folkehelsen. Gjennom en rekke møter med Helse- og omsorgsdepartementet har mataktørene fått i oppdrag å se på hvordan en kan redusere inntak av salt, fett og sukker. TINE tilpasser utvalget av varer slik at det er lett å velge sunne alternativer og arbeider samtidig langs flere linjer for komme med gode løsninger for bedre ernæring i norske barnehager og skoler.

TINE har siden 2010 rapportert sitt samfunnsansvar og miljø i henhold til internasjonale standarder, Global Reporting Initiative (GRI-G3/G4). Det vises for øvrig til ytterligere informasjon avgitt av administrasjonen om TINEs arbeid med samfunnsansvar samt den fullstendige rapporten iht. GRI-G4 (www.tine.no). Mens TINEs strategiske fokusområder har egne kapitler i beretningen, blir samfunnsansvar rapportert som en integrert del av disse.

HOVEDPUNKTER FRA ÅRET

• Driftsresultat var på 1 7161 millioner kroner,
en økning på 38 millioner kroner fra 2015.
• Driftsresultatet skyldtes forbedringstiltak i
industrien, styrket resultat i datterselskaper,
samt verdivekst for hvitost og brunost.
• Klimagassutslippene fra transport ble i 2016 redusert
med 12 prosent, som styrker TINEs miljø- og klimavennlige
direktedistribusjon av  melk og andre meieriprodukter. For
TINE SA var reduksjonen på 13 prosent.
• TINEs melkeprodusenter leverte melk av høy kvalitet,
samtidig som industrien hadde god leveringsevne.
• Positiv reduksjon i antall skader med en nedgang
på 7,7 prosent i TINE Gruppa. Bedring i sykefraværet til
5,9 prosent, på vei mot målet på 5,6 prosent.
• Avvikling av eksportstøtte i 2020 medfører at TINE
forbereder økt internasjonal produksjon og vekst.

Salgsinntekter ferdigvarer

Konsernstyretsberetning -salgsinntekter -ferdigvare 

 

 

RESULTATER 2016

Driftsinntektene for TINE Gruppa ble 22,6 milliarder kroner, en økning på 0,4 milliarder kroner, som tilsvarer 1,6 prosent økning fra 2015 (1,4 prosent justert for endring i valutakurser).

Regnskapet for 2016 er totalt godskrevet med netto 295 millioner kroner i engangseffekter. Av disse er 50 millioner kroner knyttet til gevinster fra salg av anlegg og øvrige driftsmidler, med fradrag for nedskrivning av anleggsmidler og omstillingskostnader i forbindelse med strukturendringer. Tilsvarende ble regnskapet i 2015 belastet med netto 14 millioner kroner. Videre er TINEs ordning for uførepensjon fra 1. januar 2017 tilpasset endringer i Folketrygdens uføreytelser, som fører til en positiv engangseffekt på 245 millioner kroner i regnskapet for 2016.

Folketrygdens ytelser til uføre er endret som en del av pensjonsreformen. Endringen i folketrygden medfører at uførepensjonen som TINE SA tilbyr sine ansatte også ble endret med virkning fra 1. januar 2017. Den nye uføreordningen er en risikoordning hvor medlemmene har full uføredekning uavhengig av tjenestetid. Endringen fra en opptjeningsbasert til en risikobasert ordning medfører at det ikke lenger skal avsettes for pensjonsforpliktelser knyttet til uførepensjon. Dette medfører en reduksjon i pensjonsforpliktelsene og innregnes i aktuarberegningen som en planendring. Reduksjonen på 245 millioner kroner er inntektsført i regnskapet for 2016.

Driftsresultatet etter fradrag for positiv engangseffekt fra planendring uførepensjon, ble 1 7161 millioner kroner, en økning på 38 millioner kroner fra 2015.

Internasjonale faktorer som har hatt innvirkning på valutakursene har påvirket lønnsomheten til TINE negativt i 2016 mot 2015. Svekkelsen av norske kroner mot utenlandsk valuta har i 2016 gitt en netto negativ effekt hovedsakelig grunnet høyere innkjøpskostnader i EUR. De positive valutaeffektene kom i hovedsak fra eksport av Jarlsberg® og myseingredienser.

TINE arbeider kontinuerlig med tilpasning og forbedring av drift og organisasjon. Det ble gjennom 2016 realisert forbedringseffekter tilsvarende 180 millioner kroner i virksomhetsområdet Meieri Norge. Effektene knyttet seg primært til innkjøp, interne drifts- og prosessforbedringer og utvikling av organisasjonen.

TINEs virksomhet består av Meieri Norge, Meieri internasjonalt og Annen virksomhet.

TINEs virksomhet er representert over hele Norge og hovedkontoret ligger i Oslo. Hovedtyngden av de internasjonale aktivitetene foregår i USA, Sverige/Danmark og Storbritannia.

Driftsresultat per virksomhetsområde
MILL. NOK20162015
Meieri Norge1 5051 497
Meieri internasjonalt7778
Annen virksomhet134105
Konsernelimineringer0-1
TINE Gruppa1 7161 678
 
Engangseffekt fra planendring uførepensjon2450
TINE Gruppa inkl engangseffekt fra planendring1 9621 678

VEKST OG KONKURRANSEKRAFT

TINEs eiere produserer melk av høy kvalitet, som er den viktigste innsatsfaktoren for å utvikle og bygge ledende merkevarer. Gjennom 2016 er 93,5 prosent av melk de har levert til TINE, kategorisert som elitemelk (93,7 prosent i 2015). Dette er den høyeste kvalitetsmerkingen melkeprodusenten kan få for sin råvareleveranse, basert på objektive og målbare kriterier. Høy tilgang på god melkeråvare skyldes langsiktig og målrettet arbeid for god dyrehelse og dyrevelferd gjennom TINEs egne rådgivingstjenester.

Rislunsj Resizw Moderne, effektiv og riktig dimensjonert produksjon av produkter forbrukerne ønsker seg legger til selve grunnlaget for både vekst og konkurransekraft i TINE.

 

MEIERI NORGE

Meieri Norge inkluderer TINE SA og OsteCompagniet AS.

Salgsinntektene i Meieri Norge for 2016 var 17,9 milliarder kroner, en økning på 0,9 prosent mot fjoråret (0,8 prosent justert for endring i valutakurser). TINE har det siste året hatt god verdiutvikling på flere etablerte og nye produkter.

Driftsresultatet for Meieri Norge ble 1 5052 millioner kroner, en økning på 9 millioner kroner fra 2015. Totalt sett hadde meierikategorien og TINE en økning i verdi ut av butikk, men en moderat tilbakegang i volum i 20163.

Nyskapning bidrar til resultater

TINE har i mange år jobbet systematisk med innovasjon og kompetanse på innovasjon. Innovasjonsarbeidet skal skape matglede og matopplevelser som er TINEs visjon. Dette arbeidet danner selve grunnlaget for framtidig vekst og konkurransekraft. Arbeidet skaper nylanseringer og store verdier blant annet ved å etablere nye kategorier og å utvikle eksisterende kategorier i norsk dagligvare.

Metodene som brukes i arbeidet med innovasjon endrer seg i takt med at både markedet og forbrukernes behov endrer seg.Et resultat er at 15 prosent av TINEs årlige salg ut av butikk består av nyheter og relanseringer fra TINE inneværende og to foregående år4.

Nye konsepter og produkter defineres ofte gjennom konseptutvikling. Hele verdikjeden bidrar inn i innovasjonsprosessene, og TINEs forskning- og utviklingsavdeling arbeider for at TINE skal besitte den nyeste kompetansen.

Søtmelk øker i verdi
Kategorien melkebasert drikke har økt i verdi, men sunket marginalt i volum. Søtmelk, det største segmentet, har opplevd den samme trenden5. Konsumet av søtmelk uten smak per capita ble ytterligere redusert i 2016, med en nedgang på 1,8 prosent sett mot 20156. TINE har jobbet for å løfte Tinemelk® i 2016 både gjennom innovasjoner og markedsaktiviteter. Dette har bidratt til at den negative utviklingen på TINEs salg av søtmelk har bremset opp. Veksten innen laktoseredusert og laktosefri melk fortsetter7.

Smaksatte melkedrikker viser fortsatt god vekst, og TINE vokser med 5,7 prosent8. Lanseringen av Litago® UTEN, den første norske smaksatte melka uten tilsatt sukker eller søtning, har vært en suksess og bidratt til økt omsetning.

Godt år for ost
Ostekonsumet har fortsatt å øke i Norge, men med en lavere fart enn tidligere. Forbruket av ost (inkludert import) per capita i 2016, var på over 19,0 kilo – en økning på 0,9 prosent9 fra .

Segmentet faste hvitoster har en solid verdiutvikling, i hovedsak drevet av endret prisbilde ut av butikk. Volumveksten har flatet ut sammenlignet med de senere årene10. Volumveksten av lettere varianter av TINEs merkevarer, Jarlsberg®, Norvegia® og TINE Revet ost er i sum betydelig, hvor salget nå utgjør mellom 3 og 6 prosent av det totale salget av de respektive ostene11.

Norvegia® drev pris- og verdivekst i segmentet og ble solgt i omtrent samme volum som i 2015, mens Jarlsberg® hadde tilbakegang både i verdi og volum12.

Til tross for at segmentet for brunost er redusert i verdi og volum siste år, kan TINE vise til en positiv utvikling på 1,6 prosent i verdi13. Den store kampanjen sammen med Moods of Norway, der osten kom i emballasje med nye farger, aktualiserte merket og ga en positiv salgs- og andelsutvikling.

Beholder posisjonen på yoghurt
Yoghurt-kategorien viste en liten framgang i verdi og hadde stabilt volum14. Yoghurt-kategorien er konkurranseintensiv og preget av mange lanseringer15. TINE Yoghurt opplevde verdi og volumvekst16, blant annet som følge av lanseringen av TINE Yoghurt Fyldig. Dette bidrar til at TINE beholder posisjonen i kategorien.

Bidrar til kategorivekst innen «forfriskende drikke»
Konkurranseintensiteten innen juicedrikker er skjerpet ytterligere det siste året. Nordmenn kjøper mindre juice i dagligvare17 og kategorien er i tilbakegang, spesielt volummessig. TINEs volum- og verdiandel i kategorien ble redusert. TINEs satsing på forfriskende drikker i et konkurranseintensivt segment videreføres. TINE har i 2016 48 prosent av verdiveksten innenfor drikkeferdig iste18.

Vekst for smør
Konkurransen i kategorien for matlagingsprodukter øker, noe som gir tilbakegang for TINEs matlagingsportefølje totalt sett. Omsetningen i både verdi og volum av rømme og fløte ble redusert sammenlignet med fjoråret, mens det var verdivekst for smør og margarin. Smør fortsetter å ta volumandeler fra margarinprodukter. TINE tar volumandeler innen fløte, men nedgangen i fløtesegmentet totalt sett gir nedgang også for TINE både i volum og verdi19.

FOTNOTE
2.Etter fradrag for positiv engangseffekt fra planendring uførepensjon. Utgjør for Meieri Norge 222 millioner kroner.
3 Kilde: pr. uke 51.
4 Kilde: pr. uke 47 | Nyhet = EAN ny i løpet av siste 36 mnd (Uavhengig av nytt merke, linjeutvidelse, merkeutvidelse).
5 Kilde: pr. uke 51 | Søtmelk +3,2 % verdi, -0,6 % volum. TINE +3,5 % verdi, 0 % volum.
6 Kilde: Melk.no, Markedstall 2016.
7 Kilde: , pr uke 51.

8 Kilde: pr. uke 51 | Smakssatt +6,1 % verdi, 7,9 % volum. TINE +5,7 % verdi, 8,5 % volum.
9 Kilde: Melk.no, kvartal 2016.
10 Kilde: pr. uke 51 | Faste hvitoster +6,2 % verdi, 0,8 % volum. TINE +4,9 % verdi, -0,3 % volum.
11 Kilde: pr. uke 51 | Jarlsberg® Lettere 2,9/100 | Norvegia Lettere 5,9/100 | TINE Revet ost Lettere 5,6/100.
12 Kilde: pr. uke 51 | Norvegia +7 % verdi, 1 % volum. Jarlsberg® -3 % verdi, -5 % volum.
13 Kilde: pr. uke 51 | Brunost -0,3 % verdi, -1,7 % volum. TINE +3,1 % verdi, 1,3 % volum.
14 Kilde: pr. uke 51 | Yoghurt +1,0 % verdi, 0,0 % volum. TINE +0,2 % verdi, -1,4 % volum.
15 Kilde: Bare i lanseringsvindu 3/16 ble det lansert hele 36 ulike varianter- av disse 11 fra TINE Nielsen Answers Yoghurt uke 38–43.
16 Kilde: pr. uke 51 | TINE Yoghurt +9 % verdi, 3 % volum.
17 Kilde: pr. uke 51 | Juice/Nektar/Lemonade -0,9 % verdi, 4,1 % volum. TINE -2 % verdi, -4,2 % volum.
18 Kilde: Kilde: pr. uke 51 | Drikkeferdig Iste +7 % verdi, +7 % volum. TINE +6 % verdi, 6 % volum.
19 Kilde: pr. uke 51 | Fløte -4,7 % verdi, -1,6 % volum. TINE -5,3 % verdi, -1,4 % volum | Rømme/CF 1,2 % verdi, -1,2 % volum. TINE -0,7 %  verdi, -1,1 % volum | Smør/Margarin 7,6 % verdi, -0,5 % volum. TINE % verdi, 2,6 % volum.

Nordmenn etterspør mer økologisk melk
TINE har et langsiktig mål om at 6 prosent av melka som mottas skal være økologisk. I 2016 har etterspørselen fra andre aktører etter økologisk råvare økt. Anvendelsesgraden av norsk økologisk melk til økologiske produkter er i dag på 56 prosent, opp fra 53 prosent i 2015. Målet er å øke anvendelsesgraden til 80 prosent. TINE jobber aktivt for å sikre ytterligere tilførsel av økologisk melk framover, blant annet gjennom rekruttering av nye produsenter.

I september lanserte TINE en serie økologiske, meieribaserte hverdagsprodukter med REMA 1000 for å bygge tilbud og bevissthet rundt økologiske produkter. For TINE er det derfor positivt at stadig mer av den økologiske melka fra TINEs produsenter når norske forbrukere.

TINE satser på geit
I 2016 har vi sett en positiv utvikling på brunostporteføljen fra TINE20. Høyere kvalitet på geitemelka gjør det mulig for TINE å bruke mer geitemelk i ostene. Det hever smak og kvalitet. I 2016 ble første del av et større strategiarbeid for geiteområdet vedtatt der TINE fortsatt ser geit som et nisjeområde med vekstmuligheter. Blant annet er det satt inn økte ressurser for å styrke denne positive utviklingen. Kvalitetsarbeidet som gjøres på geitemelk videreføres og det skal utarbeides en ernærings- og fôringsstrategi for geit. Arbeidet med å videreutvikle geiteområdet ligger i tiltakspakken for 2017.

TINE bidrar med bedre mat til eldre
Underernæring blant eldre har også fått økt oppmerksomhet. Det har bidratt til god utvikling for TINEs produktserie E+®. TINE jobber med å bygge kunnskap om hvordan en kan forhindre underernæring hos eldre. Siden sommeren 2016 har TINEs storhusholdningsvirksomhet hatt rundt 1 000 personer fra helsesektoren på seminarer for å bidra med kunnskap til offentlig sektor om temaet.

TINE opplever også økt etterspørsel etter økologiske produkter fra private og offentlige virksomheter.

Ost og sunne produkter vokser innen kiosk og bensinstasjon (KBS)
Totalt sett er kategorien preget av lavere vekst, noe som betyr at flere kjeder omprofilerer og satser i større grad på matproduksjon i det enkelte utsalgssted. Dette gir vekst for ost brukt til påsmurte baguetter, pizza og burgere. I tillegg er det økt etterspørsel fra kjedene etter sunnere produkter, som riktig sammensatte påsmurte produkter med ingredienser fra TINE, samt 14® havregrøt, Go’morgen Zero og sukkerreduserte drikker.

Lavere prisnivå på myseingredienser
TINE leverer ingredienser til annen næringsmiddelindustri, og knytter seg spesielt til ferdigmatindustrien som pizza-, bakeri-, kjøtt og fiskematindustrien. I tillegg er det salg til sjokolade-, iskrem-, margarin-, salat/dressingindustrien. Konkurransen mot sterke utenlandske aktører er tøff, der de importerer direkte eller tar inn bearbeidede produkter som for eksempel pizza og konditorvarer.

TINE foredler myse, som er et biprodukt av osteproduksjon, til høyverdige ingredienser som mysepulverkonsentrat og laktosepermeatpulver. De internasjonale prisene på myseingredienser er på vei oppover etter bunnivå høsten 2015, men gjennomsnittsprisene for 2016 ble likevel lavere enn for 2015. Det lavere prisnivået ga 63 millioner kroner i negativ effekt på driftsresultatet i 2016.

Høy kundetilfredshet og godt omdømme
TINE scorer høyt i leverandørundersøkelser, både på kjedenivå og blant butikker. Samtidig ser vi at konkurrentene styrker seg. TINE arbeider målrettet og langsiktig med å opprettholde og styrke posisjonen vi har. TINE fikk høsten 2016 en 2. plass på Ipsos omdømmemåling. Samtidig gikk TINE tilbake fra 3. plass til en 5. plass på RepTrak våren 2016.

Trygg mat resultat av godt arbeid i verdikjeden
Forutsetningen for tillit til TINEs produkter er en verdikjede der arbeidet med trygg mat står sentralt.

Meieriprodukter regnes som en svært trygg matvaregruppe21. Gjennom mange år har TINE hatt mål for trygg mat knyttet til tilbakekallinger fra markedet, påvisninger av sykdomsframkallende mikroorganismer i produkter og dokumentert sykdom forårsaket av TINE-produkter. Ingen av TINEs tilbakekalte produkter i 2016 hadde sykdomsframkallende bakterier.

Strengt antibiotikaregime gir god dyrehelse
Norge har god storfe- og geitehelse med fravær av alvorlige smittsomme sykdommer. Et strengt regime vedrørende bruk av antibiotika gjør at det er liten grad av antibiotikaresistens. Norsk dyrehelses største trussel er import av levende dyr med sykdomssmitte. TINE har spisskompetanse innen storfe- og geitehelse, og er i førersetet for å sikre god storfehelse gjennom Helsetjenesten for storfe. Dette er med på å bidra til at Norge er i verdenstoppen på god melkekvalitet.

Hyppigheten av bruk av antibiotika i melkeproduksjonen vil være en indikasjon på hvordan dyrehelsen er hos besetningene til TINEs leverandører. Arbeidet med å redusere bruken av antibiotika til dyr er også et viktig bidrag i arbeidet med å forebygge antibiotikaresistente bakterier hos mennesker. All melk som kommer på tankbiler inn til TINEs anlegg blir kontrollert for innhold av antibiotika. I 2016 var det 70 (93 i 2015) leveranser av melk til TINE med antibiotika. Melk som inneholder spor av antibiotika blir vraket.

 

 

LOGISTIKK OG DISTRUBUSJON

TINE er like mye en logistikkvirksomhet som en merkevareprodusent. Melk fraktes fra bonden til anlegg, mellom anlegg og til slutt ut til kunder og forbrukere. Planlegging og tilpasning av logistikk- og transporttjenester er vesentlig for at TINE skal lykkes. TINE har en leveringsgrad av alle produkter til kunder på 98,6 prosent i 2016, som er 0,4 prosentpoeng bedre enn i 2015.

Store miljøgevinster innen transport
2016 startet den store satsingen for mer miljøvennlig transport med overgang til nye biler med Euro 6-motor22 og bruk av HVO biodiesel23. Målinger viser at TINEs direktedistribusjon av ferskvarer til kunder er den mest effektive og klimavennlige løsningen med dagens struktur.

TINEs effektive og miljøvennlige transport bidro i 2016 til lavere drivstofforbruk på 1,7 prosent. Klimagassutslippet er samtidig redusert med 6 500 tonn.

TINE prøver stadig ut ny teknologi. Nye biler, samt innføring av kjørecomputere, reduserer forbruket av drivstoff og utslippene av CO2 fra TINEs virksomhet.

FOTNOTE
20 Kilde: pr. uke 51 | Brunost -0,3 % verdi, -1,7 % volum. TINE +3,1 % verdi, 1,3 % volum.
21 TINE HACCP-rapport Meieriprodukter 2016.
22 En motortype som filtrerer bort svevestøv. Mens en 2009-modell lastebil, med motor av typen Euro 5, slapp ut 1,73 gram NOx per kilometer, så slipper en 2014-modell lastebil med motor av typen Euro 6 ut 0,12 gram NOx per kilometer.
23 HVO står for hydrogenert vegetabilsk olje, og erstatter tradisjonell diesel. Denne biodieselen er basert på vegetabilske oljer, eller animalsk fett (slakteavfall).

INDUSTRI OG STRUKTUR

TINEs meierivirksomhet står for 30 prosent av selskapets samlede klimagassutslipp og arbeider kontinuerlig med å optimalisere produksjonen for å redusere svinn og energiforbruk. Industrien i TINE reduserte klimagassutslippet med 4 500 tonn.

TINE besluttet i 2016 framtidig produksjon av faste produkter. Vedtaket innebærer at kremostproduksjonen samles ved TINE Meieriet Ørsta og at TINE Meieriet Hardanger legges ned fra sommeren 2019. Vedtaket innebærer i tillegg at Elnesvågen bygges om til produksjon av skorpefri ost når produksjon av Jarlsberg® for eksport utgår, trolig fra2020. Ny vurdering av Voss foretas når Elnesvågen er ombygd.

Produksjonen av brunost og gomme-produkter på Elnesvågen og Ørsta overføres til andre brunostanlegg. Det pågår også en vurdering av framtidig løsning for hvitost spesial, med sikte på å optimalisere stordrift på volumanleggene og øke fleksibiliteten. De anleggene som er under vurdering her er TINE Meieriene Ørsta, Verdal, Elnesvågen, Storsteinnes og Jæren.

Grøtsalget i Norge øker, og derfor vil TINE utvide investeringen på TINE Meieriet Tretten med i overkant av 100 millioner til økt kapasitet. Arbeidet er i full gang og sentrale avtaler med leverandører er inngått.

TINE planlegger å flytte sin meierivirksomhet i Bergen fra Minde til Espeland ved Flesland. Det nye anlegget vil tappe søtmelk og juice i tillegg til å være lager og distribusjonspunkt for regionen. Prosjektet vil bli lagt fram for konsernstyret for endelig godkjenning første halvår 2017 med byggestart etter sommeren.

TINE vil flytte sitt hovedkontor til Kalbakken i Oslo for å skape en TINE-storstue og arbeidsplass som gir mange muligheter, både for ansatte og besøkende.

Økt bruk av fornybar energi i industrien
Det er lagt en detaljert plan for å øke andelen fornybar energi i produksjonen. TINE Meieriene Elnesvågen, Tana, Sandnessjøen og Brumunddal har i løpet av 2016 økt sin bruk av fornybar energi på bekostning av naturgass og fossil fyringsolje. Introduksjon av fjernvarme ved Ålesund er blitt forsinket, men vil bli gjennomført i 2017.

Totalt for TINE SA er reduksjonen av klimagassutslipp på 13 prosent i 2016.

MEIERI INTERNASJONALT

Meieri Internasjonalt hadde i 2016 salgsinntekter på 2,9 milliarder kroner, en vekst på 1,8 prosent fra 2015. Justert for endring i valutakurser var veksten 0,1 prosent. Driftsresultatet i 2016 ble 77 millioner kroner, en nedgang på 1 million kroner fra 2015. Meieri Internasjonalt utgjorde i 2016 13 prosent (på nivå med 2015) av konsernets salgsinntekter og er basert på salg av merkevarer fra TINE og andre osteprodusenter.

TINE har datterselskaper i Sverige, Danmark, Storbritannia og USA. Wernersson Ost AB distribuerer og selger varer i Sverige, Danmark og Finland. Norseland Ltd. er vårt britiske datterselskap, og Norseland Inc. opererer i USA og i Canada.

I øvrige land går salget av TINEs spesialostprodukter gjennom utvalgte distributører. Jarlsberg® er i dag TINEs største merkevare internasjonalt, og selges i til sammen 16 land, inkludert Norge. Den produseres i Norge og USA, samt gjennom leieproduksjon hos Dairygold i Irland.

Det totale internasjonale salget av Jarlsberg® endte 4,3 prosent over fjoråret. Økningen i salget av Jarlsberg® skyldtes hovedsakelig økt kampanjetrykk i det amerikanske, australske og svenske markedet.

Norseland Inc. i USA har opplevd økt konkurranse, men har likevel klart å opprettholde lønnsomheten. Salget av Jarlsberg® er styrket i USA som følge av flere markedsaktiviteter, og målrettet markedsføring mot forbruker. TINE opplever også en økning i salget av TINEs brunoster. Salget av partnerbrands er redusert som følge av et avsluttet samarbeid, men de andre områdene har økt.

TINEs datterselskap i USA, Norseland Inc, kjøpte i løpet av 2016 en andel av Lotito Foods Holding LLC på 33,33 prosent for 138 millioner kroner. Bakgrunnen var å ta del i potensialet i den salgskanalen Lotito representerer innen storhusholdning i USA. Samtidig var det et ønske å utnytte synergier mellom selskapene. Som en del av avtalen ligger det også en mulighet for TINE/Norseland til å kjøpe resten av aksjene i Lotito Foods LLC i løpet av de neste to årene. Norseland Inc. har samarbeidet med Lotito Foods Holding LLC om pakking og skiving av Jarlsberg® siden 2007.

Norseland Ltd. i Storbritannia hadde en god utvikling i 2016 og leverte et resultat med gode marginer. Framgang på Ilchester, Applewood® og Mexicana® skyldtes også i noe grad at prisen på cheddar var lav gjennom året. Jarlsberg® opprettholdt sin markedsposisjon og styrket lønnsomheten til tross for hard konkurranse.

I Sverige og Danmark var utviklingen for Wernersson Ost AB i 2016 tilfredsstillende, til tross for at konkurransen har økt. Salgsinntektene har økt betydelig, mens driftsresultatet har bedret seg noe. Salget av Jarlsberg® har økt som følge av godt markedstrykk.

16) Merkevareeksport og salg meieri internasjonalt (pr. land)
Merkevareeksport i tonnTotalsalg i tonn
Land2016201520162015
USA6 6546 23417 45117 153
Australia1 1051 1981 9261 949
Canada1 4601 6211 7141 849
Storbritannia4775837 3717 337
Sverige/Danmark39641015 59914 018
Andre markeder2823251 186948
Sum10 37510 37145 24743 254

*Merkevareeksport er salg ut av Norge. Totalsalg er salg til forbruker/slutt- marked av alle merkevarer.

ANNEN VIRKSOMHET

TINEs Annen virksomhet omfatter produksjon og salg av næringsmiddelprodukter som iskrem og frosne desserter, margariner og ferske ferdigretter. Virksomheten foregår i hovedsak i de hel- og deleide datterselskapene Diplom-Is AS og Fjordland AS.

Salgsinntektene i Annen virksomhet ble 2,6 milliarder kroner, en økning på 164 millioner kroner mot 2015 i datterselskapene i 2016 har bidratt til den sterke veksten. Driftsresultatet for Annen virksomhet ble 13424 millioner kroner, en økning på 29 millioner kroner fra 2015.

God resultatutvikling innen iskrem
Diplom-Is viste god resultatutvikling sammenlignet med 2015. Høy innovasjonstakt med flere suksessfulle lanseringer kombinert med et gjennomsnittlig værbilde bidro til vekst. Selskapet viser samtidig til en stadig mer effektiv drift, noe som er et resultat av de senere års arbeid med rasjonaliserings- og effektiviseringsprosjekter.

Også is-kategorien må håndtere at forbrukere ønsker økt bredde og dybde i sortimentet. I 2016 har Diplom-Is kjøpt to selskaper for å styrke seg i segmentene for premium-produkter og vannisprodukter. De to selskapene Isdalen AS og Laguna Produkter AS fortsetter som egne selskaper.

Middag, grøt og margarin fortsetter den positive utviklingen
TINE eier 51 prosent av Fjordland AS, et merkevareselskap som driver utvikling, markedsføring og salg innenfor kategoriene fersk ferdigmat, margariner, yoghurt og desserter i det norske markedet. Fjordland har hatt en god salgsutvikling, spesielt innenfor skålretter, spiseklare mellommåltider og grøt. Dette bidro til at Fjordland hadde god utvikling også i 2016.

I løpet av 2016 har Fjordland videreutviklet Matvarehuset, hvor Fjordland har 75 prosent eierandel. Matvarehuset selger ferdige mat- og drikkeløsninger til kommuner, institusjoner og husstander i Hordaland og østlandsområdet. I tillegg har Fjordland styrket verdikjeden i Matvarehuset gjennom kjøp av selskaper som produserer og selger ferdige matløsninger i Hordaland og omegn.

 

FOTNOTER
24 Etter fradrag for positiv engangseffekt fra planendring uførepensjon. Utgjør for Annen virksomhet 24 millioner kroner.

sykefravær

MEDARBEIDERE OG LEDELSE

Organisasjonsutvikling er en vesentlig del av de forbedringstiltakene TINE iverksetter for å stryke konkurransekraften.

SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ

Friske medarbeidere og stabil arbeidskraft i et godt arbeidsmiljø er en forutsetning for at TINE skal oppnå effektiv drift og kvalitet i alle ledd. Arbeidet skal tilrettelegges slik at medarbeiderne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og at ingen blir skadet eller syke som følge av arbeidet.

Reduksjon i sykefravær
TINE SA hadde et sykefravær i 2016 på 6,2 prosent. Selv om dette er en god forbedring for TINE SA (6,6 prosent i 2015), nådde ikke selskapet målet på 5,6 prosent. TINE Gruppa fikk samlet et sykefravær på 5,9 prosent. TINE jobber videre systematisk for å bedre resultatet ytterligere på dette området.

Færre arbeidsulykker
TINEs overordnende mål er null arbeidsulykker med fravær. I 2016 har TINE SA 61 hendelser med fravær, og en H-verdi på 7,7. Ingen av disse hendelsene fikk alvorlige konsekvenser for de ansatte. Tallene for 2015 var 68 fraværshendelser og en H-verdi på 8,5, som er en klar forbedring. Det har vært stor forebyggende aktivitet i Produksjon og Logistikk for å styrke sikkerhetskulturen.

For TINE Gruppa ble det i 2016 registrert 72 skader med fravær (H-verdi: 7,5) mot 78 registrerte fraværsskader i 2015 (H-verdi: 8,1).

Registrering av HMS-hendelser og farlige forhold er en viktig forutsetning og et virkemiddel for å redusere arbeidsulykker gjennom godt forbedringsarbeid. TINE har også i 2016 betydelig styrket sitt arbeid med å registrere uønskede hendelser og farlige forhold. Det ble i 2016 registrert 7 362 uønskede hendelser mot 4 754 slike registreringer i 2015. Dette gir et godt grunnlag for å etablere og iverksette målrettede tiltak for ytterligere å redusere antall arbeidsulykker.

 

Sykefravær, turnover og H-verdi
2016SYKEFRAVÆRTURNOVER %H-VERDI
TINE SA6,2 %3,1 %7,7
Datterselskaper4,6 %8,1 %6,8
TINE Gruppa5,9 %3,9 %7,5

 

Sykefravær i prosent

TINE Gruppa

Sykefravar -prosent -tine -gruppa
 

Arbeidsskader
Ulykker med fravær, H-verdi*

TINE Gruppa

Arbeidsskader -tine -gruppa

* Definisjon H-verdi: Antall fraværsskader per million arbeidede timer. 
**  Alpine Dairy LLC. kom inn i TINE Gruppa 01.07.2012 og er med i statistikken fra siste halvdel av 2012.

ORGANISASJON OG MENNESKER

Ved utgangen av 2016 var det 5 418 (5 362 i 2015) ansatte i TINE Gruppa, hvorav 4 506 (4 543 i 2015) var ansatt i TINE SA. Økningen i TINE Gruppa i 2016 skyldes kjøp av ny virksomhet. MedarbeiderundersøkelsenTINE gjennomfører årlig viste i en positiv utvikling på de viktigste faktorene som måles.

Mobilitet og omstilling
TINE har gjennomført flere store organisasjonsutviklingsprosjekter de siste årene. Felles for alle prosjektene er at det har vært fokus på økt markeds- og endringsorientering, samt å øke gjennomføringsevnen gjennom å forenkle organisering, tydeliggjøre ansvar og styrke kompetansen.

Resultatene fra prosjektene har bidratt til å forenkle den organisatoriske strukturen og gitt færre hierarkiske nivåer. Det har også blitt tydeligere hvilken rolle den enkelte enhet og stilling har, og det er knyttet konkrete kompetansekrav til den enkeltes rolle.

TINE har lagt vekt på å gjøre et godt omstillingsarbeid. Rammene for dette arbeidet reguleres av egne retningslinjer for omstilling, og har som hovedmål å finne en ny varig løsning i eller utenfor TINE for de medarbeidere som er berørt.

Stort mangfold i TINE
TINE praktiserer likelønn mellom kjønnene, og selskapet har en egen likestillingskontakt som blant annet arbeider med likestilling mellom kjønnene.

Av TINEs ansatte var kvinneandelen 37 prosent i 2016. I ledende stillinger var andelen 35 prosent, og andelen kvinner i konsernledelsen var 40 prosent ved utgangen av 2016. Andelen kvinner i TINEs konsernstyre, inkludert ansattrepresentanter, var 36 prosent.

Samarbeid mellom ledelse og medarbeidere
TINE har en omfattende og involverende dialog med ansatte og de ansattes organisasjoner. Dialogen er en styrke i endrings- og utviklingsarbeidet som gjøres i TINE. Arbeidstakers rettigheter i Norge er godt regulert i etablert lovverk og etablert praksis for samarbeid mellom ledelse og arbeidstakerorganisasjoner.

Ledelsen i TINE møter ansattes representanter i konsernets samarbeidsutvalg og andre fora. Rundt 75 prosent av de ansatte i TINE SA er organisert i en fagforening. TINE har fire representanter valgt av de ansatte i konsernstyret.

Etikk er et lederansvar
TINEs etiske retningslinjer tydeliggjør de holdninger og den atferd TINE forventer av hver enkelt medarbeider når det gjelder respekt, integritet og lojalitet. Lederne i TINE har ansvar for å gjøre sine medarbeidere kjent med TINEs etiske retningslinjer, samt å reflektere rundt og trene på å håndtere etiske dilemmaer.

TINE har etablert retningslinjer for varsling og utpekt internt varslingsombud. Vesentlige punkter som inngår i varslingsreglene er diskriminering, korrupsjon, forretningsmoral, samt plikt og rett til å si fra om lovovertredelser og brudd på TINEs etiske retningslinjer. Den enkelte medarbeider skal føle trygghet og rom for å si fra dersom en opplever uregelmessigheter.

Etisk handel er næringsvirksomhet som respekterer og støtter opp under menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø og utvikling i hele verdikjeden, uavhengig av statens evne og/eller vilje til å innfri sitt ansvar for å beskytte egne innbyggere mot overgrep. TINE er medlem av Initiativ for etisk handel (IEH), og deres retningslinjer for etisk handel er innarbeidet i TINEs innkjøpsvilkår.

Fordeling kvinner/Menn
AnsatteLedere
2016KVINNERMENNTOTALTKVINNERMENNTOTALT
TINE SA1 6042 9024 50673139212
Datterselskaper384528912193453
TINE Gruppa1 9883 4305 41892173265

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE

TINEs styre legger vekt på at selskapet skal forvaltes og styres etter gode overordnede prinsipper. TINE skal opprettholde tilliten hos ulike interessenter og sørge for at styret får tilstrekkelig og korrekt informasjon om virksomheten. En viktig del av eierstyring og selskapsledelse er å etablere og vedlikeholde systemer og prosedyrer som sikrer at lovverk, standarder og egne retningslinjer etterleves.

Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES) gir ut den norske anbefalingen om eierstyring og selskapsledelse (corporate governance) bestående av prinsipper og retningslinjer som bidrar til å avklare ansvar og myndighet i større bedrifter. Anbefalingen er egentlig laget for selskaper som er børsnotert i Norge, men konsernstyret besluttet i 2010 at TINE tross dette skal følge prinsippene i denne anbefalingen så langt de passer TINEs selskapsform og eierskap.

En nærmere redegjørelse for hvordan TINE etterlever prinsippene og retningslinjene i NUES finnes på www.tine.no.



TINES EIERORGANISASJON

TINE er et samvirkeselskap, eid av våre melkeleverandører. Ved utgangen av 2016 var det 10 902 eiere av TINE. Det er en reduksjon på 502 fra året før. Det er levert melk fra 8 573 foretak.

I løpet av året har TINE gjennomført 10 styremøter. Faste, valgte styremedlemmer har en oppmøteprosent på opp mot 99 prosent. Varamedlem er kalt inn ved forfall.

Eierne er organisert i 187 produsentlag, en reduksjon på 18 fra 2015. Aktive produsentlag er viktig for god eierstyring og høy medlemstilfredshet. I 2016 deltok 48 prosent av eierne på årssamlingene. Videre er det i 2016 avholdt rundt 400 ulike produsentlagsmøter med totalt 9 400 deltakere. Produsentlagene har en viktig rolle i faglig og sosial aktivitet for medlemmene.

På årsmøtet i 2015 ble det besluttet endringer i eierorganisasjonen med avvikling av regionstyrene og etablering av eierutvalg. Hensikten med ny eierorganisasjon er økt eierstyring, aktivitet og kompetanse i lokalleddet. Det er i 2016 utarbeidet kompetansemål for eiertillitsvalgte. Det er gjennomført opplæring for nye tillitsvalgte, både lokalt og sentralt, samt tilbud om kurs for nye produsentlagsledere. Det er også gjennomført samling for alle arbeidsutvalg og produsentlagssamlinger som er viktige arenaer for kompetansebygging, erfaringsutveksling og informasjon om TINE.

I tillegg til ordinære saker som gjelder utvikling av TINE, har norsk grovfôrproduksjon, klima og grønn konkurransekraft markedsforståelse og produksjonstilpasning stått på dagsorden.

Rådsmedlemmene fra eierområdene utgjør, sammen med minst et styremedlem, eierutvalg i hvert eierområde. Eierutvalget er et bindeledd mellom styret og produsentlagene, og har som oppgave å arbeide for aktivt eierskap og åpen og god kommunikasjon mellom styret og TINEs medlemmer. Medlemmene i eierutvalgene er kontaktperson for hver sine produsentlag, og følger opp aktiviteten i lagene.

TINE gjennomførte medlemstilfredshetsundersøkelse i januar 2016. 78,3, opp fra 76,1 i forrige undersøkelse. Resultatet ligger over grensen for «god tilfredshet», men det jobbes likevel systematisk for å øke medlemstilfredsheten ytterligere.

TINEs eierorganisasjon

Tines -eierorganisasjon

Produsentlag: Produsentlagene er sammensatt av TINEs medlemmer i nærmere avgrensede områder og utgjør TINEs lokale organisasjonsenheter.
Årsmøtet i TINE SA: Årsmøtet er TINEs øverste myndighet og består av 110 eiervalge utsendinger. I tillegg kommer styrets og rådets medlemmer.
Styret: Styret består av 14 medlemmer, hvorav 10 velges av årsmøtet. Årsmøtet velger tre varamedlemmer i nummerrekkefølge.
Lokal valgkomité: Valgene på produsentslagets årsforsamling forbredes av en lokal valgkomité. Melemmer og varamedlem samt leder og nestleder i valgkomitéen velges av årssamlingen i produsentlaget.
Kontrollkomitéen skal føre tilsyn med virksomheten til TINE, i samsvar med den til enhvertid gjeldene instruks vedtatt av årsmøtet. Sentral valgkomité legger fram forslag for årsmøtet på blant annet medlemmer av konsernstyret og rådet i TINE.
Rådet: Rådet skal være et strategiforum og rådgivende organ for styret. Rådet består av inntil 24 eiervalgte medlemmer, fordelt med et likt antall fra hvert eierområde, og rådsmedlemmer valgt av de ansatte med 2/3 av antall eiervalgee rådsmedlemmer. Rådets leder og nestleder velges av Årsmøtet i TINE SA.
Eierutvalg: Hvert eierutvalg består av eiervalgte rådsmedlemmer og minst ett konsernstyremedlem.

FINANSIELLE FORHOLD OG FINANSSTRUKTUR

Finansresultat og skatt
Netto finanskostnader ble 100 millioner kroner i 2016, på nivå med 2015. Netto rentekostnader økte fra 92 millioner kroner i 2015 til 101 millioner kroner i 2016. Netto rentebærende gjeld var marginalt lavere i 2016 enn året før.

TINE hadde i 2016 et netto valutatap på 1 et tap på 13 millioner kroner i 2015. TINE valutasikrer deler av importen av innsatsfaktorer, i hovedsak innkjøp i euro (EUR), og deler av salget i fremmed valuta, hovedsakelig amerikanske dollar (USD). Den norske kronen har svekket seg markant siden 2014, og holdt seg på et historisk svakt nivå i 2016. Handelsvektet kronekurs (I-44) styrket seg noe gjennom 2016, men var i gjennomsnitt likevel svakere sammenlignet med 2015. Den norske kronen var i gjennomsnitt 4 både EUR og USD i 2016. Større eksponering mot EUR (innkjøp) enn USD (salg) gjorde at nettoeffekten for TINE var negativ. Sikringsbokføring av valutakontrakter ble innført i 2016. Det vises til note 20.

Andre finanskostnader utgjorde i 2016 en kostnad på 7 millioner kroner, mot 5 millioner kroner i 2015.

Resultatet fra tilknyttede selskaper i var på 9,8 millioner kroner, en nedgang i forhold til fjorårets resultat på 10,4 millioner kroner. Skala AS leverte omtrent som i fjor, mens Tun Media fortsatte den positive utviklingen fra 2015. Fjordkjøkken AS leverte noe under, sammenlignet med 2015.

Skattekostnaden for TINE Gruppa i 2016 ble 229 millioner kroner. Effektiv skattesats ble 12,3 prosent i 2016. Det er en økning fra 9,8 prosent i 2015. Selskapsskattesatsen i Norge er fra 2017 vedtatt redusert fra 25 prosent til 24 prosent. Dette har redusert konsernets utsatte skatteforpliktelse med 31 millioner kroner.

Årsresultatet for TINE Gruppa ble 1 634

Balanse
Balansen per 31.12.2016 for TINE Gruppa var 16,0 milliarder kroner, en økning på 913 millioner kroner fra utgangen av 2015. Hovedårsaken til denne utviklingen er økning av arbeidskapital, varige driftsmidler og pensjonsmidler. Arbeidskapitalen har siden desember 2015 økt med 225 millioner kroner. I 2016 var investeringsbehovet moderat, men likevel noe høyere enn nivået for avskrivninger. Dette har medført at varige driftsmidler økte med 126 millioner kroner. Pensjonsmidler økte med 340 millioner kroner, i hovedsak som et resultat av planendringen på uførepensjon. TINE Gruppa hadde per 31.12.2016 bankinnskudd og pengemarkedspapirer på til sammen 801 millioner kroner, en økning på 243 millioner kroner sammenlignet med året før.

Netto rentebærende gjeld per 31.12.2016 for TINE Gruppa var 2 843 millioner kroner, en reduksjon på 75 millioner kroner siden utgangen av 2015. Nedgangen forklares ved et godt resultat i 2016, men dette blir delvis motvirket av økt arbeidskapital, økte driftsmidler og etterbetaling til eierne. Egenkapitalandelen i konsernet var 45,5 prosent ved utgangen av 2016.

Kontantstrøm
Netto kontantstrøm for TINE Gruppa fra operasjonelle aktiviteter bidro med 2 187 millioner kroner, en økning på 407 millioner kroner fra 2015. Resultat før skatt viste en bedring på 284 millioner kroner, hvorav 245 millioner kroner skyldes en engangseffekt tilknyttet planendring på uførepensjon.

Arbeidskapitalen økte i 2016 med 200 millioner kroner, hvorav 91 millioner kroner skyldes redusert leverandørgjeld. Arbeidskapitalen økte tilsvarende i 2015, da hovedsakelig grunnet økt varelager. Innbetalinger til pensjonsordningen utgjorde 131 millioner kroner mer enn pensjonskostnadene i 2016, men dette var likevel en reduksjon fra 2015 hvor TINE foretok en ekstraordinær innbetaling på 276 millioner kroner utover kostnadene.

Netto kontantstrøm til investeringsaktiviteter var 1 260 millioner kroner, en økning på 272 millioner kroner fra 2015. Økt produksjonskapasitet for yoghurt, cottage cheese og grøt har de siste 2 årene bidratt til et høyere investeringsnivå. Økningen i 2016 skyldes i hovedsak kjøp av virksomhet i USA til 138 millioner kroner. Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter utgjorde -682 millioner kroner i 2016, mens den i 2015 var på -821 millioner kroner. Det ble i 2016 tatt opp 731 millioner kroner i langsiktig gjeld, hvorav 579 millioner kroner var refinansiering og reduksjon av kortsiktig gjeld. Utbetalt etterbetaling og lån til eierne i 2016 var 815 millioner kroner, en økning på 339 millioner kroner i forhold til 2015.

Estimater og fortsatt drift
De vurderinger som er gjort i konsern- og selskapsregnskapet for 2016 er basert på forventninger til framtidig inntjening og virksomhetsstruktur som eksisterte på tidspunktet for avleggelsen av årsregnskapet. Endringer i disse forventningene vil kunne medføre at verdiestimater og vurderinger som er lagt til grunn må endres. Det er etter regnskapsårets utgang ikke inntruffet forhold som er av betydning for bedømmelsen av TINE SA eller TINE Gruppa utover det som framkommer i årsregnskapet med tilhørende noter. Konsernstyret bekrefter at fortsatt drift er lagt til grunn for årsregnskapet og at forutsetningene for dette er til stede.

Finansiell risiko i 2016 og framover
TINEs finansielle risiko er knyttet til endring i renter, aksjekurser, valutakurser, energipriser, likviditet og kreditt. Målsettingen er å begrense den finansielle risikoen, og på den måten bidra til stabilitet og forutsigbarhet i TINEs resultater over tid. Det er utarbeidet en finansiell policy for TINE som gir retningslinjer for hvordan denne type risiko skal håndteres. TINE SA ivaretar denne oppgaven for hele konsernet.

For å begrense eksponeringen mot renteendringer blir deler av konsernets gjeld sikret gjennom bruk av ulike rentesikringsinstrumenter i samsvar med vedtatt finansiell policy. Sikringsnivået ble noe redusert i 2016 som følge av realisasjon. Samtidig ble også konsernets netto rentebærende gjeld i gjennomsnitt noe lavere i 2016 sammenlignet med 2015. I TINEs regnskap er det oppført et tilgodehavende på pensjonsmidler gjennom pensjonskassen MP Pensjon. Midlene i pensjonskassen er plassert i aksjer, obligasjoner og eiendom. TINEs regnskap er således også eksponert for risiko med hensyn til svingninger i disse aktivaklassene.

TINE er eksponert for endringer i valutakurser, spesielt euro (EUR), amerikanske dollar (USD), svenske kroner (SEK) og engelske pund (GBP). Gjennom den internasjonale virksomheten har TINE netto innbetalinger i USD, mens import av ulike innsatsfaktorer og kjøp av maskiner og utstyr innebærer netto utbetalinger i EUR. I de senere årene har den norske kronen svekket seg markant. Kronen var i snitt svakere mot både EUR og USD i 2016 sammenlignet med 2015. Konsekvensen av dette er at innsatsfaktorer, maskiner og utstyr, som hovedsakelig kjøpes i EUR, blir dyrere. Samtidig bidrar svekkelsen av kronen positivt på verdien av eksporterte varer og internasjonal virksomhet. TINE SA inngår valutakontrakter for å begrense konsernets valutarisiko. Verdien på eiendeler i SEK, USD og GBP er sikret mot valutarisiko.

TINE er eksponert for endringer i energipriser. Dette følger både av energikrevende produksjon og ikke minst omfattende distribusjon. Transportkostnadene har vært på om lag samme nivå i 2016 som i 2015. Gjennomsnittlig oljepris har vært noe lavere i 2016 enn i 2015, men motvirket av høyere USD.

TINE finansierer løpende likviditetsbehov i sertifikatmarkedet og ved andre kortsiktige lån. Det er etablert en langsiktig låneramme hos anerkjente banker for å redusere refinansieringsrisiko ved låneforfall. Lånerammen er på totalt 1,2 milliarder kroner. Fasiliteten forfaller i 2021, og dekker forfall på kortsiktig finansiering innenfor ett år. Likviditeten i TINE vurderes som god.

TINEs kunder er grossister og enkeltkunder innenfor alle kundesegmenter. Deres betalingsevne anses som god, noe som er synliggjort gjennom lave tap på fordringer gjennom mange år. TINE jobber aktivt med å overvåke kredittgrenser på alle kunder. I tillegg gjennomføres det kredittsjekk av alle nye kunder. TINE har ikke funnet behov for å tegne kredittforsikring mot tap på utestående fordringer. Samlet sett anses TINEs finansielle risiko å være moderat.

Disponering av resultatet for 2016
Konsernstyret har vedtatt en etterbetalingspolitikk hvor målsettingen er at mellom 50 og 65 prosent av konsernets årsresultat skal avsettes til etterbetaling til eierne. Konsernstyret har endret målsettingen om minimum egenkapitalandel fra 40 til 45 prosent. Bakgrunnen for dette er forventninger om nye regler for regnskapsføring av pensjon.

Den årlige disponeringen skal påvirkes av nivået på kommende års investeringer, men målsettingen om minst 45 prosent egenkapital skal ha prioritet foran etterbetalingspolitikken.

For 2016 er 59 prosent av konsernets årsresultat avsatt til etterbetaling til eierne. Dette gir en etterbetaling på 66 øre per liter mottatt melk.

Årsresultatet i morselskapet TINE SA viser et overskudd på 1 634 millioner kroner.


Mill. NOK
MILL. NOK20162015
Etterbetaling til eierne963870
Avsatt til etterbetalingsfond84-
Avsatt til annen egenkapital587432
Sum disponert1 6341 302

Melkepris 2016
Kr/liter20162015201420132012
Gjennomsnittlig utbetalingspris til produsentene5,035,024,854,654,53
Etterbetaling0,660,590,430,260,26
Sum melkepris5,695,615,284,914,79

TINE SA er morselskapet i TINE Gruppa. TINE SA leverte et årsresultat på 1 634 millioner kroner. Totale eiendeler ved årets slutt var på 15 501 millioner kroner og egenkapitalandelen var på 46,0 prosent. Kontantstrømmen for TINE SA følger i hovedsak den samme utviklingen som for TINE Gruppa. Det vises til egen omtale av TINE Gruppas kontantstrøm på side 26, og selve kontantstrømoppstillingen på side 36.

RAMMEBETINGELSER

TINE har i 2016 videreført arbeidet med å sikre konkurransekraften til norsk melk. TINEs næringspolitiske arbeid skjer i samarbeid med blant annet NHO, Norsk landbrukssamvirke, Norges Bondelag og Norsk Bonde og Småbrukarlag. På arbeidstakersiden samarbeider TINE med blant annet LO og NNN (Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund). Gjennom DLF (Dagligvareleverandørenes forening) bidrar TINE i arbeidet med å utvikle retningslinjer, lovverk og gode prinsipper for leverandørenes relasjoner med handelsleddet. TINE deltar også i prosjektet Norway 203040. Samarbeidet skal bidra til at næringslivetsstørste selskaper er aktivt med å bidra i utviklingen for å nå myndighetenes klimamål gjennom felles og egne tiltak.

Forslag om endringer i markedsbalansering for melk
Forutsigbare markeder er viktig både for produsenter, industri og forbrukere. Et viktig element i dette er markedsordningen for melk fra ku og geit, hvor elementer i ordningen jevnlig er til vurdering. Systemet og virkemidlene som sikrer balanse i melkemarkedet har i 2016 vært til vurdering. I meldingen til Stortinget om jordbrukspolitikken foreslås ingen prinsipielle endringer med hensyn til balanseringstiltak for kumelk og meieriprodukter. Imidlertid foreslås det at geitemelk tas ut av ordningen med balanseringstiltak. TINE går imot forslaget.

Utfordringer i handelen
Mens regjeringen signaliserer at samarbeidsklimaet mellom dagligvarekjeder og leverandører skal ivaretas av eksisterende konkurranselovgivning, påvirker selve overgangen fra fire til tre store handelshus TINE i stadig sterkere grad. Kjedene viser økt vilje til å bygge individualitet overfor forbrukerne gjennom egne varemerker. Økt individualisering av dagligvarehusene øker leverandørenes usikkerhet.

Offentlige avgifter
Energi, drivstoff og emballasje er avgiftsbelagte områder hvor TINE er i sterk berøring med avgiftspolitikken. TINE arbeider sammen med øvrig næringsmiddelindustri for at avgifter relatert til miljø og helse skal være målrettet og kunnskapsbasert. I TINE arbeides det kontinuerlig for å redusere bruken av avgiftsbelagte substanser, redusere bruken av fossilt drivstoff og sikre en høy returandel av drikkevareemballasje. TINE registrerer at det arbeides med å konkretisere klimarelaterte forpliktelser på nye områder. Dette vil gjelde både for transport og jordbruk (”ikke kvotepliktig sektor”). Målsettingene og innholdet i forpliktelsene vil trolig bli klart i løpet av 2017. Signalene så langt er at det vil bli nedfelt betydelige krav til utslippsreduksjon både fra jordbruk og transport. TINE står godt rustet til å møte de kravene som kommer.

UTSIKTENE FRAMOVER

Utviklingstakten øker både i og utenfor Norge. Vi opplever økt politisk spenning og økonomisk ustabilitet tiltar på den internasjonale arena. Samtidig blir klodens klimautfordringer stadig sterkere vektlagt. Gjennom organisatoriske tilpasninger og finansielle forbedringer de senere årene er TINE mer robust og skikket til å møte raske endringer nå enn tidligere. TINE har en effektiv og klimavennlig produksjon og logistikk. Vi har styrket kompetanse, forsterket innovasjonsarbeidet og skapt en mer markedsorientert organisasjon. TINE er nå bedre rigget for videre vekst både i Norge og internasjonalt enn tidligere.

Ønsker fortsatt vekst i Norge
TINEs mål er å skape verdier for forbrukere og kunder som alle ønsker større variasjon, økte valgmuligheter og mer individuell behandling. Spenningen som skapes mellom mulighetene i å levere mer individuelt tilpassede løsninger og kostnadene som drives fram av dette arbeidet, krever gode analyser og riktige ressursbruk. Både tempo i innovasjonsarbeidet og effektivisering er sentralt i å håndtere dette. Samtidig må TINE levere effektive løsninger innenfor alle områder på en mest mulig klima- og miljøvennlig måte. Gjøres dette riktig, øker konkurransekraften betydelig.

TINE tror på å bygge opp individuelle tilpasninger for kunder og forbrukere avhengig produktsegmenter, forbrukersegmenter og kundesegmenter. Helsefremmende og helseforebyggende tiltak danner retning for mye av arbeidet, men det er en tilnærming til forbrukerens individuelle behov som står i sentrum, og dagligvarehandelen er en vesentlig kanal for å lykkes.

I verdikjeden må TINE hele tiden se etter nye industrielle teknologiske muligheter. Riktig bruk av data, robotteknologi og digitalisering har potensial for økt effektivitet i industrien og større treffsikkerhet på kunde– og forbrukerbehov. TINE må være med på denne utviklingen, men ny teknologi åpner også muligheter for et grønnere TINE. Betydningen av riktig kunnskap, forskning og teknologiforståelse blir helt avgjørende for TINEs konkurransekraft i framtiden.

Legger til rette for økt internasjonal vekst
TINEs muligheter for lønnsom eksport av merkevarer opphører som følge av at eksportstøtten ble tatt bort delvis fra sommeren 2016 og helt fra sommeren 2020. TINE ønsker å videreføre de verdiene som er bygd opp utenfor Norge for landets mest kjente ost internasjonalt – Jarlsberg®.

Produksjon av Jarlsberg® for det internasjonale markedet vil skje fra utenfor Norge. Ett av leddene i dette arbeidet er å starte forprosjekteringen av et produksjonsanlegg for Jarlsberg® i Irland, der TINE inngår et samarbeid med irske Dairygold. Investeringsrammen skal godkjennes av konsernstyret første halvår 2017, og det planlegges ut fra et mål om at byggearbeidet skal starte høsten 2017.

Den internasjonale organisasjonen skal settes i stand til å styrke salget og skape vekst for Jarlsberg® framover, med støtte fra det nasjonale apparatet. Dette vil også kunne styrke muligheter for salg av andre norske TINE-spesialiteter utenfor Norge.

Bortfall av eksportstøtte gir i utgangspunktet et overskudd av norsk melk, fordi mindre melk går til eksportproduksjon. Tiltak for å styrke konkurransekraften for norsk melk og meieriprodukter i Norge er helt avgjørende dersom en skal unngå varig volumnedgang for norsk melkeproduksjon. Her gjør TINE flere grep for å bidra til økt forbruk av meieriprodukter i Norge, og for å styrke konkurransekraften til norsk melk.

Bærekraft, klima og miljø
TINE har, som nevnt innledningsvis i beretningen, et mål om at vårt klimagassutslipp ved utgangen av 2020 skal være ca. 65 prosent lavere enn i 2007. Klima og miljøspørsmål har stått høyt på dagsordenen også internasjonalt og vil få betydelig innvirkning på landbrukets rammevilkår i årene framover.

Norge har sluttet seg til EUs klimamål om å kutte nasjonale utslipp med 40 prosent innen 2030. EU har nå lagt fram et forslag om hvordan Norge og alle EU-land sammen kan oppnå målsettingen ved også å redusere utslippene fra ikke-kvotepliktig sektor, som hovedsakelig omfatter transport, landbruk, bygg og avfall. Særlig miljøkravet om 40 prosent kutt i klimagassutslippet fra sektorenetransport og landbruk, vil påvirke TINEs virksomhet.

I tillegg til arbeidet med å redusere klimaavtrykk fra egen industri og transport, bidrar TINE sammen med øvrig landbruksindustri i arbeidet med å redusere hele sektorens klimaavtrykk. Sammen med Norsk landbrukssamvirke, NHO Mat og Drikke, Norges Bondelag og øvrige samvirkebedrifter deltok TINE i utviklingen av et Veikart om landbruk, mat og biomasse som ble overlevert til Regjeringen. I veikartet vises muligheter til utvikling av sektoren med mindre klimaavtrykk og høyere verdiskaping.

Ca. 85 prosent av klimagassutslippet for 1 liter melk er relatert til primærleddet, og TINE har et helhetlig ansvar der melkeproduksjonen inngår som del av merkevareleveransen. TINE deltar derfor i prosjektet Klimasmart jordbruk hvor man skal utvikle modeller for beregning av klimautslipp på gårdsnivå og gi verktøy for å kunne redusere klimagassutslippet i landbruket.

I årene som kommer vil TINE øke innsatsen i arbeidet med å skape en mest mulig klimavennlig melkeproduksjon. Videre må det utvikles og framskaffes ny teknologi og kunnskap om hvordan man kan redusere eller fange utslippet av metangass fra melkeproduksjonen i primærleddet.

Kompetente medarbeidere er en forutsetning for å lykkes
TINE trenger ny kompetanse på mange fagområder, men for noen fagkompetanser er de norske utdanningstilbudene de senere årene blitt nedskalert. Eksempelvis er Matteknologi og Husdyrfag begrenset på alle utdanningsnivå, og søkningen til disse fagene er lavere enn ønskelig. Det er en bekymring for at denne utviklingen vil fortsette, og at framtidig tilgang på fagfolk kan bli redusert. TINE arbeider for å sikre våre behov for fagfolk med kompetanse i mat og husdyrfagene. Dette gjøres bl.a. gjennom målrettet rekruttering og utdanning av lærlinger og fagbrevutdanning for egne ansatte. TINE samarbeider med høyskole og universitet, bl.a. om emner for studentoppgaver, stipendiater for nærings-PhD, hospitering av studenter på TINE-anlegg og utvikling av etterutdanningstilbud for TINE-ansatte. Å bygge forståelse for dette kompetansebehovet til matprodusenter vil også være viktig inn mot norske politikere.

KONSERNSTYRET

Konsernstyret Bilde

Konsernstyret
1. rekke fra venstre: Hanne Refsholt, Marit Haugen, Helga T. Ulven, Turid Næss, Nils Asle Domseth og Rolf Øyvind Thune.
2. rekke fra venstre: Cecilie Bjørlo, Elin Aarvik, Trond Reierstad og Tor Arne Johansen.
3. rekke fra venstre: Norvald Dalsbø, Askild Eggebø, Steinar Koen, Dag Rune Herting, Jarle Bogen (ordfører i Rådet) og Anders Johansen.

 

Oslo, 14. februar 2017

Kb -signaturer

 

KONSERNLEDELSEN

Konsernledelsen Bilde

Fra venstre: Bjørn Moldskred, Per Ivar Berg, Johnny Ødegård, Hanne Refsholt, Lise Falkfjell, John Ole Skeide, Kathrine Mo, Jørn Spakrud, Eirik Selmer-Olsen, Lars Galtung og Aniela Gjøs.

 

 

PER IVAR BERG, konserndirektør Produksjon, Innkjøp og Råvarehåndtering

Berg begynte i TINE sommeren 2013. Berg kom fra stillingen som adm. direktør i Skala AS (tidligere Landteknikk), som han hadde siden 2008. Berg har betydelig ledererfaring fra over 20 år innen både norsk og internasjonal industriell produksjon. Berg startet sin yrkeskarriere i Peterson AS, deretter i Norske Skogindustrier ASA, der han blant annet var fabrikkdirektør ved Norske Skog Follum. Berg var også produksjons- og vedlikeholdssjef ved Norske Skog Saugbrugs og etter det fabrikkdirektør ved Norske Skog Parenco BV i Nederland. Berg er utdannet sivilingeniør fra Institutt for kjemiteknikk ved NTNU i Trondheim. I tillegg har Berg gjennomført ulike lederutviklingsprogram i Norge så vel som i utlandet.

JOHNNY ØDEGÅRD, direktør Eierkontakt og Næringspolitikk

Ødegård har hatt sitt virke i TINE siden 2011. Ødegård kom fra Norske Felleskjøp SA der han arbeidet med næringspolitikk, og har også erfaring fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Ødegård har sin utdannelse fra Norges landbrukshøgskole (nå NMBU) med spesialisering innen landbruksøkonomi. Han er styreleder i TUN Media AS.

HANNE REFSHOLT, konsernsjef

Refsholt har jobbet i TINE siden 1988, med et kort avbrekk i perioden 1996–1998 som direktør i Kjøttbransjens Landsforbund. Refsholt startet som konsulent i TINE FoU, var deretter direktør for FoU 1998–2001, for så å bli viseadministrerende direktør i TINE Norske Meierier. Refsholt ble visekonsernsjef i TINE Gruppa fra 2002, og utnevnt til konsernsjef i 2005. Refsholt er utdannet Cand. Agric. ved Norges landbrukshøgskole (nå NMBU). Refsholt har en MBA fra Handelshøyskolen BI og masterstudier ved HEC, Paris og SAID, Oxford. Refsholt er styreleder i Oslo Røde Kors og Røde Kors-sentrene, og styremedlem i Dagligvareleverandørenes Forening (DLF), Arcus AS og NHO Mat og Drikke.

LISE FALKFJELL, konserndirektør Utvikling og Personal

Falkfjell har 16 års fartstid i TINE. Falkfjell har hovedfag i psykologi (cand.polit.) fra NTNU og en master i økonomi, administrasjon og ledelse fra ESCP/EAP og Handelshøyskolen BI. I TINE har Falkfjell blant annet hatt roller som konstituert daglig leder for Sunniva Drikker AS og direktør for konsernutvikling, i tillegg til prosjektlederansvar for flere strategiske prosjekter. Falkfjell er styremedlem i Diplom-Is AS.

JOHN OLE SKEIDE, konserndirektør Salg

Skeide kom i 2009 til TINE fra Orkla ASA, hvor han var direktør for Konsernutvikling. Skeide hadde da arbeidet 17 år i Orkla-konsernet, blant annet som direktør for Peter Möller AS og salgsdirektør i Lilleborg AS. Skeide er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole med spesialisering i strategi og internasjonal økonomi, og har jus grunnfag fra Universitetet i Bergen. Skeide er styreleder i Diplom-Is AS og Ostecompagniet AS, samt styremedlem i Fjordland AS.

KATHRINE MO, konserndirektør Marked og Internasjonalt

Mo kom til TINE 1. oktober 2014 fra stillingen som Vice president Brand Management i Statoil ASA. Mo har bred yrkeserfaring innen markedsføring og merkevarebygging fra norske og utenlandske selskaper som Procter & Gamble Inc., Ringnes AS, The Coca-Cola Company, Telenor ASA og Statoil ASA. Mo er utdannet ved Ecole des Hautes Etudes Commerciales (HEC) i Lausanne, Sveits. Mo er styreleder i Wernersson, Norseland Inc., Norseland Ltd. og Opplysningskontoret for meieriprodukter (melk.no).

JØRN SPAKRUD, konserndirektør Økonomi, Finans, Virksomhetsstyring, IKT og TINE Råvare

Spakrud begynte i TINE i 2008 og kom da fra 11 år i Yara International ASA/Norsk Hydro ASA med erfaring fra ulike stillinger innenfor økonomi og finans. Før dette arbeidet Spakrud i seks år innen revisjon i Deloitte AS. Spakrud er utdannet siviløkonom og statsautorisert revisor fra Norges Handelshøyskole. Spakrud er styreleder i TINEs pensjonskasse, MP Pensjon, og i datterselskapet Fjordland AS, samt styremedlem i Skala AS.

EIRIK SELMER-OLSEN, konserndirektør FoU

Selmer-Olsen begynte i TINE i 1989 og har hatt flere ulike stillinger innenfor TINE FoU, senest som FoU-direktør fra 2008. Selmer-Olsen har også bakgrunn som konsulent i Meierienes Bygningskontor. Selmer-Olsen er utdannet Cand. Agric., ved Norges landbrukshøgskole (nå NMBU) og er Dr. Scient fra samme universitet. Graden tok Selmer-Olsen innen ressursutnyttelse i næringsmiddelindustrien. Selmer-Olsen er styreleder i  Bionærprogrammet i Norges forskningsråd, nestleder i konsernstyret Nofima AS, samt styremedlem i Norseland Inc. og Måltidets Hus AS.

LARS GALTUNG, direktør Kommunikasjon og Samfunnsansvar

Galtung begynte i TINE i 2009 og kom fra stillingen som kommunikasjonsdirektør ved den nordiske strømbørsen Nord Pool ASA. Han er utdannet ved Hærens Krigsskole og Norges Handelshøyskole. Galtung har arbeidet med selskapskommunikasjon, rådgivning og posisjonering mesteparten av sitt yrkesaktive liv. Han har arbeidet innen media og hatt kommunikasjonsstillinger innen finans, energi, IT, rådgivning og merkevarer. Galtung er styremedlem i Agrianalyse AS.

ANIELA GJØS, konserndirektør Logistikk

Gjøs begynte i TINE desember 2013. Gjøs har hatt logistikk som fagområde i hele sitt yrkesaktive liv og kom fra stillingen som konsernsjef i Ontime Logistics AS. Før det hadde Gjøs flere lederstillinger, deriblant logistikkdirektør i Ringnes AS og Konserndirektør Distribusjonsnett i Posten Norge AS. Gjøs er sivilingeniør fra Silesian University of Technology, bedriftsøkonom fra BI, og etterutdannet på Stanford University og Insead. Gjøs er styremedlem i Tomra Systems ASA.

TINES KONSERNLEDELSE PER 01.01.2017

Konsernledelse 2017